FN tviler på Tanzania

Rapporten fra FN-organisasjonen UNDP tar for seg hvordan situasjonen var for ti år siden, hva den er i dag, og hvordan framtiden sannsynligvis vil bli.
I 1991-92 levde 48,8 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom, og målet er at maksimum 24,4 prosent av befolkning i skal leve på denne måten i 2015.
FN mener at det ikke har vært framgang på dette området det siste tiåret, men vurderer likevel at det er «mulig» å klare halveringsmålet. De viser særlig til at det de siste par årene er utarbeidet strategiske planer for reduksjon av fattigdom, såkalte PRSP-er (Poverty Reduction Strategy Papers). Mer konkret vises det særlig til planer om å utvikle kreditt for fattige bønder, og å gi dem bedre markeds-muligheter ved å bygge ut veinettet på landsbygda.

Matsikkerhet. Målet for matsikkerhet er en halvering av sult innen 2015. Dette konkretiseres ved at «bare» 14,4 prosent av Tanzanias femåringer skal veie for lite dette året. FN regner det som «usannsynlig» at det vil bli oppnådd. En årsak er at det ammes for lite.
Tilgjengelige statistiske data fra landet viser også forverringer. Mens 28,8 prosent av småbarna var undervektige i 1990, økte dette til 29,4 prosent i 2000. Zanzibar er et unntak. Her har det vært en stor nedgang - fra 39,9 til 25,8 prosent.

Barnedødelighet. Enda verre blir bildet når man tar for seg barnedødelighet. Mens man i 1991 anslo at 145 av 1000 barn døde før de fylte fem år, hadde dette økt til 161 av 1000 allerede i 1994. Økt utbredelse av hiv/aids gjør at FN tror at tendensen vil fortsette i negativ retning.
Målet for 2015 er at barnedødeligheten skal ned til 48 barn av 1000. FNs mener at det er «usannsynlig» å nå dette målet. Igjen peker de på «svak» kapasitet i landet.

Mødredødelighet. Heller ikke for mødredødelighet ved barsel er bildet optimistisk. En viktig indikasjon på hvilken retning det går, er hvor mange fødsler som overvåkes av fagutdannet helsepersonell. Også her er tallene er negative; Mens 43,9 prosent av alle fødsler hadde slik hjelp i 1990, gjelder dette bare 35,8 prosent i 2000. Dette er en av grunnene til at også målene for mødredødelighet karakterisert som «usannsynlig».

Hiv/aids. Mens 5,5 prosent av Tanzanias voksne befolkningen var smittet av hiv/aids tidlig på 1990-tallet, er tilsvarende tall for siste år 9,4 prosent. Målet for 2015 er en reduksjon til under 8.0 prosent. FNs oppfatning er at det er «mulig». Særlig blir det lagt vekt på at Tanzanias myndigheter ønsker større åpenhet om seksualitet og overføringer av kjønnssykdommer.

Miljø og drikkevann. For miljø er det ikke satt noen konkret tallmål. Her er målsetningen formulert som «å utvikle og iverksette en nasjonal plan for en bærekraftig utvikling». FN mener at det er «mulig».
Det konkrete målet for «grunnleggende goder» er tilgang på reint drikkevann. Den første systematiske undersøkelsen på dette området ble gjort i 1999. Konklusjonene var da at 65,7 prosent av befolkning hadde slike muligheter.
Målet for 2015 er satt til 82,1 prosent. FN sier at det her «mangler data» i forhold til å vurdere om det er mulig.

Utdanning. Utdanning er et gjennomgripende problem i Tanzania. Det konkrete 2015-målet er grunnutdanning for alle barn. Målet er satt ut fra at skoledeltakelsen var 54,2 prosent i 1990. Andelen økte til 57,1 prosent i 2000.
Til tross for dette mener FN at det er «usannsynlig» at utdanningsmålet vil bli nådd. De viser primært til at Tanzania har for «svak» kapasitet i forhold til å realisere målsetningene for undervisningen

Unntaket. For det mest er det et dystert bilde som tegnes i FN-studien. Unntaket er likestilling. Her får Tanzania beste karakter; «sannsynlig». I forhold til målet om lik tilgang til barne- og ungdomsskole er forholdet - jenter og gutter - 99,6 til 100 i barneskole, og 85,5 til 100 i ungdomsskolen.