Solberg: – Utviklingsministeren må vise at han mener det han sier

Erna Solberg (H) er glad for at Norge er en fleksibel giver, men kritiserer regjeringen for å støtte de store, etablerte aktørene i Venezuela.

– Det er grusomme scener vi ser fra Venezuela, og det er riktig av Norge å stille opp med nødhjelp. Dessverre ser det ut som utviklingsministeren velger bort muligheten til å kanalisere hjelpen gjennom lokale aktører i Venezuela, sier Solberg til Panorama.

Mer enn 3500 mennesker har så langt mistet livet etter jordskjelvene i Venezuela 24. juni, og behovet for hjelp er enormt – ikke minst fordi nesten 8 millioner mennesker hadde behov for nødhjelp i Venezuela allerede før skjelvene.

Norge støtter hjelpearbeidet etter jordskjelvene gjennom FN og Røde Kors-bevegelsens hjelpefond, som begge var raskt ute med å utløse midler, fremfor lokale aktører som Caritas. I tillegg har Norge gitt 20 millioner kroner ekstra via Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 

Bruker standardkanaler

– I Venezuela bør spørsmålet være hvilken aktør som faktisk er best posisjonert til å nå berørte lokalsamfunn raskt, ikke bare hvilken kanal som vanligvis brukes og som derfor er enklest å benytte seg av fra giversiden, sier Tuva Bugge, utenlandssjef i Caritas Norge.

Bugge påpeker at den politiske konteksten i Venezuela er utfordrende, og at Caritas Venezuela er svært godt forankret i lokalsamfunnet og nyter stor tillit i befolkningen. 

Hun understreker at Caritas ikke har noe imot FN, men at de store organisasjonene bruker lenger tid på å bli operative i et land som Venezuela.

Bugge sier også at Caritas Venezuela har tilgang til områder som FN ikke får komme inn i, inkludert militære soner i det jordskjelvrammede området. 

Mobiliserer støtte til Caritas

Åtte norsk-venezuelanske organisasjoner har også oppfordret norske myndigheter om å kanalisere støtten til Venezuela gjennom Caritas, fordi organisasjonen er ansett som uavhengig av den venezuelanske befolkningen. 

Allerede dagen etter at jordskjelvene rammet Venezuela sendte organisasjonene – Venezuelansk-norsk forening, Den venezuelanske foreningen i Norge, Norwegian Venezuelan Alliance, VENTE Noruega, Con VZLA Norway, Frihet og demokrati for folket i Venezuela, Venezuelans for Democracy, Venezolanos Globales og Héroes Anónimos – et brev til norske myndigheter med oppfordring om å kanalisere norsk nødhjelp gjennom Caritas.

I brevet, som Panorama har fått tilgang til, understrekes det at Caritas er spesielt godt posisjonert til å bistå i Venezuela, på grunn av den store tilliten Caritas har i lokalbefolkningen.

Mener Norge mangler innsikt i lokale forhold

Maylem Menenes Lauvstad, styremedlem i Den venezuelanske foreningen i Norge (DVFN) og talsperson for de åtte organisasjonene, reagerer sterkt på de norske prioriteringene.

Lauvstad mener Norge ikke satt seg grundig nok inn i forholdene i Venezuela før de bestemte hvordan de skulle støtte landet.

Spesielt er hun skeptisk til støtten som gis gjennom Røde Kors-bevegelsen, fordi Røde Kors Venezuela kritiseres for å være dominert av det sittende regimet i landet.

Venezuelas høyesterett vedtok for eksempel i 2023 å suspendere det sittende styret i Venezuelas Røde Kors og oppnevne en midlertidig styreleder, en intervensjon som vakte stor bekymring blant menneskerettighetsorganisasjoner og konstitusjonelle eksperter.

– Vi frykter at grunnleggende prinsipper om uavhengighet og upartiskhet ikke respekteres i redningsarbeidet, sier Lauvstad. 

Lauvstad forklarer at disse bekymringene ble uttrykt i et brev til Røde Kors Norge, med kopi til utviklingsminister Aukrust.

Hun understreker at denne kritikken kun gjelder Røde Kors Venezuela og ikke den globale Røde Kors-bevegelsen.

Anklager regjeringen for løftebrudd

For Tuva Bugge i Caritas Norge, er Norges prioriteringer et tegn på at løftene om å satse mer på lokale aktører i nødhjelp- og bistandsarbeid, ikke overholdes.

– Norad tar ikke inn over seg hvem som er best plassert til å nå raskest ut i felt i ulike kontekster, men velger standardmekanismene de alltid bruker, sier Bugge.

– Dersom lokalt forankrede aktører bare forventes å omdisponere eksisterende midler, men ikke får tilgang til ny krisefinansiering, flyttes ikke makt i praksis, legger hun til.

Bugge forklarer også at det er blitt vanskelig å få tilgang på ytterligere midler ved store katastrofer etter at nødhjelpsmidlene ble flyttet fra UD til Norad.

– Det ser ikke ut som om det finnes nødmidler som kan løses ut på kort tid nå som pengene er hos Norad, sier hun, og setter spørsmålstegn ved om Norad faktisk har kapasitet til å forvalte nødmidler. 

Caritas Norge er godkjent som strategisk partner av Norad, men ifølge Bugge er de fleksible midlene de har fått tildelt, allerede brukt i Sør-Sudan.

Kritiserer Aukrust for lite oppfølging

Erna Solberg kritiserer også Aukrust for å snakke varmt om å satse mer på lokale aktører i bistands- og nødhjelpsoperasjoner i regjeringens Prosjekt Vendepunkt, men uten å følge opp i praksis. 

– Når Norad nå har overtatt forvaltningsansvaret for de humanitære midlene, må utviklingsministeren klargjøre om han faktisk mener at nødhjelpen ikke skal kanaliseres til lokale aktører, sier Solberg, som påpeker at det fremdeles er statsråden som er ansvarlig selv om selve forvaltningen er flyttet til en underliggende etat.

– Hvis lokalt ledet respons skal bli noe mer enn et buzzord i konferanselokalene, må statsråden vise at han mener det han sier, legger hun til.

– Kunstig debatt

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) avviser kritikken fra Høyre, og sier at Solberg lager en kunstig debatt.

– Kun få timer etter jordskjelvene utløste Røde Kors midler fra sitt krisefond, og satte Venezuelas Røde Kors, som er en høyst lokal organisasjon, i stand til å hjelpe der de selv ser at nøden er størst, sier Aukrust.

Ifølge Aukrust blir nødhjelpen i Venezuela kanalisert gjennom både FN og lokale organisasjoner, som utfyller hverandre.

Han forklarer at Norge ved starten av hvert år sender sine bidrag til ulike krisefond, inkludert Røde Kors sitt krisefond DREF og FNs nødhjelpsfond CERF.

– Det er fordi fondene skal raskt kunne utløse midler ved en krise og sette pengene i arbeid, uten forsinkende saksbehandling her hjemme, nettopp det som nå skjedde i Venezuela, sier Aukrust.

– Ordningene fungerte helt etter intensjonen, legger han til.

Angående endringer i forbindelse med Prosjekt Vendepunkt som skal ferdigstilles våren 2027, sier Aukrust at det vil komme.

– Hvilke nye grep vi skal gjøre for å sikre mer lokalt ledet utvikling skal vi komme tilbake til neste år, når vi legger frem ny politikk, sier han.

Norad: Får informasjon fra flere kilder

Norad-direktør Gunn Jorid Roset sier at Norad bygger på informasjon fra flere kilder når de vurderer hvilke humanitære mekanismer og partnere som skal støttes.

Hun nevner ikke Venezuela spesielt, men sier at Norad har tett dialog med Utenriksdepartementet og den aktuelle norske ambassaden, i tillegg til at de får informasjon fra FN-organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen, partnerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner i det aktuelle landet når de tildeler midler.            

– Disse aktørene har inngående kunnskap om situasjonen og behovene lokalt, sier hun.