«Forferdelige levekår» og frykt

Den vanskelige sikkerhetssituasjonen i området, der opprørsgruppen Lord's Resistance Army i 15 år har vært i krig med ugandiske regjeringsstyrker, har satt sitt tydelig preg på rapporten fra de norske forskerne Anne Hatløy og Morten Bøås.
- Allerede ved den aldersmessige sammensetningen av befolkningen i området ser vi tydelige spor av konflikten og de ekstreme levekårene i nordområdene. For eksempel er gruppen unge menn mellom 20 og 29 år betydelig mindre enn normalt. Det stemmer også bra med at mange unge kvinner oppgir å være enker, sier forsker Anne Hatløy.
Husholdningsundersøkelsen avslører også at en tredjedel av ungene i de 2300 husholdningene som er undersøkt oppgir å ha mistet minst en av foreldrene, mens 9 prosent av barna har mistet begge. 12 prosent av kvinnene mellom 30 og 44 år oppgir å være enker, noe som er dobbelt så høyt som i Uganda for øvrig.
Til sammen 1,3 millioner mennesker lever som internt fordrevne flyktninger i de tre distriktene Gulu, Kitgum og Pader. Rapporten beskriver forholdene de lever under som «forferdelige».

Bortføringer vanlig. I undersøkelsen oppgir om lag 14 prosent av de spurte at minst én i husholdningen er blitt utsatt for en eller annen form for kriminell handling den siste måneden. Sju prosent av de spurte oppgir at minst én i husholdningen har vært utsatt for bortføringer eller kidnappinger den siste måneden. Oppdrag som «bærere», «hushjelper», «elskerinner» og barnesoldater for geriljaen er ikke uvanlige.
«Dybdeintervjuer antyder at et betydelig antall av bortføringene er kortvarige, fra noen timer til noen dager. Folk tas til fange av LRA-enheter og benyttes som bærere av tjuvgods til visse destinasjoner, og blir deretter satt fri.», heter det i rapporten.
To prosent oppgir at noen i husholdningen er blitt angrepet eller slått den siste måneden. Hele én prosent av husholdningene oppgir også at noen i husholdningen er blitt drept som følge av en kriminell handling den siste måneden.
- Dette er svært høye tall sammenlignet med andre steder i verden hvor man har gjennomført tilsvarende husholdningsundersøkelse, for eksempel skyhøyt over Irak, sier forsker Morten Bøås.

Portforbud. De 67 ulike leirene som de norske forskerne og deres lokale assistenter har undersøkt ligger i såkalte «protected areas» i Nord-Uganda, som er opprettet for å beskytte befolkningen mot den brutale LRA-geriljaen. I disse leirene, som skal beskyttes av regjeringssoldater, er det ulovlig for innbyggerne å bevege seg utenfor før klokken 9 om morgenen og etter klokken 17 om ettermiddagen. Sikkerhetssonene rundt leirene varierer fra 300 meter til 6-7 kilometer.
- Hvis du støter på geriljaen, risikerer du å bli bortført. Hvis du møter regjeringssoldatene utenfor sikkerhetssonen risikerer du å bli beskyldt for å stå i ledtog med geriljaen. Dette er virkeligheten for befolkningen i leirene, sier Bøås.
Han påpeker samtidig at mange acholikvinner har få andre muligheter enn å søke utenfor sikkerhetssonene når de skal hente livsnødvendig brenselsved til husholdningen. Mange steder er det lite ved å få tak i som følge av at det er få trær og lite vegetasjon igjen rundt leirene. Det er under slike daglige gjøremål at mange opplever å bli utsatt for overgrep, avslører undersøkelsen.

«Bryr seg ikke.» Befolkningen i området er etniske acholier. Mange av dem er skeptiske til regjeringssoldatenes evne og vilje til å forsvare dem mot vold. «Regjeringssoldatene bryr seg ikke om oss» og «regjeringssoldatene er redde» er vanlige forklaringer på hvorfor de fortsatt opplever overgrep fra geriljaens side, skriver FAFO-forskerne.
Undersøkelsen er laget på oppdrag fra FNs utviklingsprogram UNDP, med finansiering fra UNDP, USAID, EU og Utenriksdepartementet.