Fornøyd firkløver fra Fredskorpset

Når fire ungdommer fra Norge får sjansen til å arbeide et halvår i Tanzania, blir det utvikling. Men det er ikke tvil om hvem som utvikler seg mest. Det er de norske ungdommene, som sitter igjen med både erfaring og engasjement.
Andreas Feen Sørensen (22) fra Porsgrunn, Marianne Winger Minde (21) fra Åmli, Anita Riksfjord Antonsen (23) fra Tønsberg og Maren Trondsen Johansen (19) fra Trondheim er nå inne i den siste måneden som deltakere i Fredskorpsets ung-program SPOR.
I nær et halvt år har de bodd og arbeidet i Pare-fjellene i nordre Tanzania, og ved kysten i Bagamoyo. Snart skal de hjem til Norge for å drive aktivt informasjonsarbeid om utvikling og fattigdom, basert på opplevelsene fra Tanzania. Sammen med forberedelseskurs tar hele opplegget nær ett år.
- Jeg har lært veldig mye under oppholdet i Tanzania. Blant annet er jeg blitt mye mer tålmodig, sier Marianne.
Alt kan ikke planlegges på forhånd i et fattig utviklingsland, og ungdommenes viktigste erfaring har vært å takle det nye og uforutsette.

Fredskoprsets SPOR-program rettes mot unge. Det er organisasjonen Vennskap Nord-Sør som organiserer programmet, som rekrutterer norsk ungdom til Guatemala og Tanzania. Ungdom fra Guatemala og Tanzania får også anledning til å arbeide og bo i Norge når programmet «snus». Det er ikke meningen av ungdommene skal bidra dypt og systematisk til utviklingen av landene de reiser til. De største endringene skjer hos ungdommene selv. Mange av deltakerne velger videre utdanning og karriere innen internasjonalt arbeid, og flere engasjerer seg i solidaritetsarbeid i lokalsamfunnet hjemme.
- Vi har bodd hos lokale vertsfamilier. Boligstandarden er enkel. Nå bor jeg bak tynne leirvegger i hovedgata i Bagamoyo. Når en moped kjører forbi, høres det ut som den kommer inn i rommet, forteller Andreas.

Alle SPOR-deltakerne skal være i arbeid, gjerne i tråd med tidligere utdanning, arbeidserfaring og interesser.
- Jeg har studert musikk på folkehøgskole i Norge. Her i Tanzania har jeg vært både engelsk- og musikklærer, forteller Marianne.
- Jeg kommer rett fra videregående skole. Her har jeg fått jobbe i en barnehage og seinere i et verksted for kvinner. Vi lager blant annet batikkstoffer. Jeg synes det er fint å lære noe helt nytt, sier Maren.
Andreas har arbeidet med data hjemme. Det har han delvis fortsatt med i Tanzania, men han har også prøvd seg som snekker. Den første snekkerjobben var å lage sin egen seng. Andreas er nemlig nesten to meter lang, og så lange senger fantes ikke i landsbyen Usangi.

Hva har så de fire ungdommene lært etter halvåret ute?
- For meg har det viktigste vært å se ulikheter i levesett og materielle goder mellom Norge og Tanzania. I Norge har vi så trolig mange ting, og jeg stiller spørsmål med om vi virkelig får et bedre liv med alle tingene vi omgir oss med. Erfaringen fra å bo og arbeide i Tanzania har også gitt mer lyst til å fortsatte med internasjonalt arbeid, gjerne i Afrika. Jeg har forstått at mitt bidrag til utvikling i et annet land er beskjedent. Det er Afrika som må utvikle Afrika, folk fra rike land kan ikke klare den jobben, sier Maren.
- Halvåret i Tanzania har vært for kort, og jeg vil gjerne tilbake i denne type arbeid. Oppholdet her har forandret meg på mange måter. Jeg har også fått mye mer kunnskap om Tanzania og Afrika, og jeg ser mange dilemmaer i
et lands utvikling. Mer kunnskap er et godt utgangspunkt for å kunne engasjere seg, sier Andreas.

Victoria Buhanza er frilansjournalist i Dar es Salaam, Tanzania.