Forsker-skepsis til budsjettstøtte
Om lag 6 prosent av norsk bilateral bistand gis i dag som budsjettstøtte. Flere giverland har varslet at de vil øke andelen bistand som gis som budsjettstøtte.
- Det er et åpent spørsmål om budsjettstøtten bør økes slik mange land nå går inn for, sier seniorforsker Ivar Kolstad ved Chr Michelsens Institutt (CMI) i Bergen som har arbeidet mye med internasjonal økonomi, budsjettstøtte og korrupsjon.
- Det hersker en viss tretthet blant giverne for prosjektstøtte, og de ser etter andre muligheter. Argumentet som oftest går igjen for budsjettstøtte, er at man vil ansvarliggjøre sentrale myndigheter i mottakerlandet, sier Kolstad.
Han viser til at budsjettstøtte ofte kobles sammen med en økning i volum på bistanden. For giverne er det lettere å øke bistanden med store beløp dersom man overlater fordelingen og bruken til mottakeren
- Men man kan ikke automatisk forvente at ansvarligheten vil øke, hvis det ikke finnes krefter i mottakerlandet som effektivt kan holde regjeringen ansvarlig, slik som en opposisjon, media, et sivilt samfunn eller en sterk og uavhengig riksrevisjon, sier han.
CMI-forskeren mener at en regjering som mangler kontrollerende motkrefter lett kan berike seg med budsjettstøttemidler uten at det får konsekvenser for den selv.
Vet for lite. Kolstad mener likevel at budsjettstøtte har noe for seg i mottakerland med gode institusjoner. Og at det kan være riktig at budsjettstøtte legger til rette for mer langsiktig planlegging for myndighetene, slik flere giverland hevder.
- Men hvis mottakerlandet i utgangspunktet har vært dårlig til å håndtere egne skatteinntekter, er det ingenting som tilsier at de skulle kunne kontrollere større midler heller. Det finnes foreløpig lite forskning på hvilke effekter budsjettstøtte har hatt på kapasitetsbygging i mottakerlandet, påpeker han.
Korrupsjon. - Jeg er imot budsjettstøtte til land med høy korrupsjon som Malawi og Bangladesh. Bangladesh er et av verdens mest korrupte land, og Malawi sliter med mye politisk korrupsjon. Når det gjelder land som Tanzania og Uganda, er jeg mer usikker, sier CMI-forskeren.
- Begge landene har store problemer med kapasiteten i offentlig finansforvaltning. Begge land har dessuten en markant korrupsjon, og den absolutte effekten av budsjettstøtte vil nok være relativt beskjeden. Hvis mottakerlandet ikke har sterke institusjoner, bør man tenke veldig nøye igjennom hvilke metoder man skal bruke for å følge opp der hvor institusjonene ikke fungerer bra nok, sier Kolstad.
Han viser ellers til at en større evaluering av budsjettstøtte som bistandsform i ulike land etter planen skal være ferdig til våren. Evalueringen gjennomføres på oppdrag av flere internasjonale givere.