Forskerkrav om mer drastiske klimakutt

– Kuttforslagene fra FNs klimapanel er ikke radikale nok. Det mener både politisk rådgiver og leder for klimaprogrammet i den britiske organisasjonen New Economics Foundation (NEF), Andrew Simms, og direktør ved Senter for klimaforskning, CICERO, Pål Prestrud.

Publisert

- FNs kuttforslag er ikke i nærheten av det som trengs. Dermed blir heller ikke verdens befolkning fortalt hvilke konsekvenser vi står overfor og hvor drastiske tiltak som må til, sier Simms, forfatteren av rapporten «Africa - Up in smoke?», som ser på klimakonsekvensene for Afrika.
- Utslippskuttene som må til må ikke undervurderes. Det må kuttes drastisk, og det må skje raskt. FNs klimapanel kunne derfor godt ha foreslått mer radikale tiltak. Klimaendringer er en risikosport, sier Prestrud.
Han forklarer at kuttforslagene fra FN legger opp til et stabiliseringsnivå i temperaturøkningen på mellom 2,5-3 grader.
- Men det er 3-4 prosent risiko for at temperaturen vil stige mer - med 5-6 grader. All temperaturøkning over 2-3 grader regnes blant de fleste forskere som svært skadelig. Spørsmålet er derfor om en er villig til å ta den risikoen. For når endringene virkelig slår til, er det for sent, sier han.

Oppskrift for handling. Britiske Andrew Simms mener James Lovelocks framtidige skrekkscenario er nærmere sannheten enn prognosene til FNs klimapanel:
- Lovelock er etter min mening nærmere sannheten enn FNs klimapanel når det gjelder endringer i biosfæren.
Prestrud mener imidlertid at Lovelock drar konklusjonene svært langt.
- Lovelock er den mest ekstreme. Hans vitenskapelige grunnlag er tynt, og risikoen er lav. Knapt andre forskere deler hans syn. Men samtidig har han en misjon: Nemlig å synliggjøre at klimaendringer er en risikosport, med i verste fall katastrofale følger. Mange ville vel ha spilt Lotto dersom de hadde hatt 3-4 prosent sjanse for å vinne? Risikoen er med andre ord stor nok og reell, og FNs klimapanel har nå levert en rekke oppskrifter på hva som kan gjøres. Nå er det opp til politikerne å handle.

Må få flyktningstatus. Ifølge Simms må vi i den rike delen av verden endre radikalt måten å leve på.
- Forbruket må ned. Samtidig må den fattige delen av verden få en større bit av velstandskaka. Vi i den industrialiserte delen av verden har laget et kaos som rammer dem med minst ressurser. Det kaoset forplikter vi å rydde opp i.
Simms mener flyktningspørsmålet er en slik forpliktelse.
- Per i dag har ikke FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, anerkjent problemet med klimaflyktninger. De skylder på at det fra før er for mange politiske flyktninger. Det er å stikke hodet i sanden. De rike landene bør ha en plikt til å ta imot mennesker som må flykte på grunn av endringer i klima.
- Er du optimist eller pessimist med tanke på om menneskeheten vil klare å løse disse gigantutfordringene?
- Viljen min er optimistisk, mens i hodet er jeg pessimist, sier Simms - før han går for å ta natt-toget fra London til Berlin.
- Du kjører ikke fly i disse dager, fastslår han.

Powered by Labrador CMS