Fra afrikansk slave til russisk general

Hugh Barnes: «Gannibal – The Moor of St. Petersburg» Profile Books, 2005.

Publisert

Den britiske journalisten Hugh Barnes presenterer i boka om Gannibal ikke bare en fascinerende og til dels tragisk livshistorie, men også en levende skildring av Europa og europeisk kulturliv på 1600-tallet. Boka beretter om den berømte russiske dikter Alexander Puskins oldefar - Abram Petrovich Gannibal, som kom til Russland som slave fra Afrika og som endte som en av Peter den Stores nærmeste fortrolige og øverste generaler. Gannibal og hans livshistorie har vært gjenstand for litterær behandling tidligere, både av Puskin selv og av den russiskfødte forfatter Vladimir Nabukov. Men dette er første gang noen har søkte å trenge igjennom mytene og den frie fantasi og beskrive mennesket bak merkelappen «le Negre du Czar».
Gannibals fødested og opphav er usikkert. Muligens var han fra områdene rundt Tsjad-sjøen, muligens fra dagens Etiopia. Det er også usikkert om han var en prins, slik Gannibal i voksen alder hevdet. Det som er et faktum, er at Gannibal kom til Konstantinopel som slave i 1703, og ble reddet ut av fangenskapet av representanter for Peter den Stores hoff. Han var da sju år gammel. Gannibal ble bragt til Moskva, der han på grunn av sin intelligens og språkbegavelse ble tsarens yndling og gudsønn. Senere ble han tsarens fortrolige og rådgiver. Både i Russland, Frankrike og Spania opptrådte Gannibal i ulike roller - som diplomat, matematiker, spion, ingeniør og offiser. Gannibal fulgte Peter den Store i Sjuårskrigen mot Karl XII, var med på å etablere den nye russiske hovedstad i St. Petersburg og hadde hovedansvaret for utbyggingen av en rekke militæranlegg rundt i tsarens rike fra arktiske strøk i nord til grensen mot Kina i vest.
Gannibal opplevde datidens rasisme og fordommer, men også anerkjennelse for sin lynende begavelse og kunnskaper. Han ble en fortrolig av den tyske filosof og matematiker Leibniz, og under et langvarig opphold ved det franske hoff (der han spionerte for Peter den Store), ble han en nær venn av Montesquieu og Voltaire. Sistnevnte betegnet Gannibal som «den mørke stjerne på Russlands opplyste himmel».
Etter at Peter den Store døde, falt Gannibal i unåde hos Peter den stores dattersønn, Peter III og hans gemalinne Katarina den Store og tilbragte sine siste år på landstedet Michailovskoye utenfor Moskva. Han døde i 1781.
Gannibal er blitt betegnet som den første svarte intellektuelle i Europa. Men det var også andre frigitte slaver som var med å prege datidens europeiske åndsliv, som matematikeren Wilhelm Amo. Gjennom sin innsats bidro Gannibal til å bringe en del av opplysningstidens ideer til Russland. Han glemte eller fornektet aldri sitt afrikanske opphav. Hans våpenskjold var preget av tegningen av en afrikansk elefant og av forkortelsen «FVMMO» - «Fortuna viam meam mutavit oppido» - «Skjebnen endret totalt mitt liv».

Powered by Labrador CMS