Frådende foss – for folk eller frosk?

Etter elleve timers togreise med Tazarajernbanen fra Dar es Salaam, er mørket falt på. I et land der elektrisitet nesten ikke finnes utenom byene, er det rene lysorgien som spjærer den varme natta et par mil før landsbyen Mlimba, sentralt i Sør-Tanzania.
Det er anleggsområdet til Kihansi-kraftverket som lyser opp. Foreløpig ved hjelp av diesel-aggregater. Men fra år 2000 skal dette, i norsk målestokk vesle kraftverket, bidra med 40 prosent av Tanzanias kraft.
Byggeleder Ole Vallevik fra Ski-firmaet Norplan møter selv opp på stasjonen og tilbyr skyss bort til anlegget.
Det ligger i et område midt i smørøyet for vakre målsettinger i FN-konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold, som både Norge og Tanzania har undertegnet. For her er unike naturverdier, både i nedslagsfeltet i Udzungwafjellene, i fallet fra 1300 meter over havet, og her nede i våtmarkene på Kilomberosletta. Fossen går i et trangt juv som holdes konstant fuktig av tett skumsprøyt. Skumsprøyten beskytter frosken mot angrep fra alle dens naturlige fiender.

Økologisk lidelse. Kihansi vil gi Tanzania en ny el-kraftproduksjon på 180 megawatt. Men, som hovedfagstudent Svein Erik Hårklau ved Landbrukshøgskolen på Ås påpekte i 1997: Dette har sin økologiske pris. I sin mastergrads-oppgave om integrering av miljøhensyn i norsk bistand, tok han for seg Kihansi-prosjektet. Et unikt økosystem vil lide tungt og en rekke enestående, sjeldne og utrydningstruede arter kan komme til å forsvinne når fossesprøyten tørker inn, konkluderer han.
Miljø og utvikling kommer på kollisjonskurs. Som senior energirådgiver i Norad, Even Sund, sier: Bare det å finne ut om den unike frosken er så unik i Tanzania, og hvor bevaringsverdige de lokale artene flora og fauna er, er en nesten umulig oppgave.
- For så langt finnes ingen omfattende oversikt over hvilke arter som finnes i dette biologisk rike landet. Skal Tanzania da vente med enhver utbygging til dette er på plass? spør Sund, som også henviser til Konvensjonen om bevaring og vern av biologisk mangfold.
Der er landene enige om at «den økonomiske og sosiale utvikling og utryddelse av fattigdom er de fremste og overordnede prioriteringer for utviklingsland.»

Ber om kompromiss. - Miljøkravene vi blir pålagt for å få bistand, utvikler seg mer og mer for hver gang. Vi er enige i at miljøet skal passes på. Men stadig nye pålegg om miljøundersøkelser rundt Kihansi fører til stadig nye oppdagelser, som denne frosken som man ikke kjente til på forhånd. Fordelen dere har i Europa, er at dere har oversikt over deres biologiske ressurser. Vi har ikke kartlagt alle våre arter. Dermed vet vi ikke engang hvor enestående de er, oppdagelsene som blir gjort i kraftverksområdet.
Det sier forsknings- og utviklingsdirektør David Ngula i det statlig eide kraftselskapet Tanesco, som er byggherre for Kihansi.
- Folk i i-land er mer oppmerksomme på miljøet. Men problemene er forskjellige. Vi ønsker å bruke mest mulig av deres erfaringer, men må kompromisse for å få utvikling. Det har i-landa gjort også. Det er derfor de har blitt utviklet, legger Ngula til. Han forteller at bare åtte-ni prosent av befolkninga har tilgang til strøm.

NORAD sa ja. I 1994 ble Verdensbanken og Tanzania enige om å bygge ut Kihansi. Da hadde prosjektet vært diskutert i årevis, og flere overflatiske miljørapporter lå på bordet. I 1995 sa NORAD seg villig til å gå inn med 400 millioner kroner. Men miljøstudiene som forelå på det tidspunktet var ikke tilfredsstillende etter NORADs egne miljøretningslinjer. «Utilstrekkelige grunnlagsstudier og konsekvensanalyser gjorde det umulig å vurdere prosjektet i detalj. Til en viss grad er dette fortsatt tilfelle, idet det er svakheter i den foreliggende miljøkonsekvensanalysen...», skrev Hårklau i sin hovedoppgave så seint som i 1997. Grunnlagsstudier for en endelig miljøkonsekvensanalyse pågår løpende nå, idet kraftverket er i ferd med å bli bygget ferdig.

Fuktig eller tørt? En het miljøsak som ennå ikke er løst, er krav til minstevannføring. Det er ikke et lite spørsmål her hvor det nettopp er fuktigheten som gir det unike miljøet. I 1995 kritiserte den norske Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier (Fivas) at det ikke forelå nok kunnskap til å fastsette krav til minstevannføring.
«En slik kunnskap kunne eventuelt ført til at vannføringen måtte være så høy at prosjektet ville vise seg å ikke være økonomisk lønnsomt.», het det i bladet Fivaskraft nr. 3/95. Den dag i dag er det ikke fastsatt minstevannstand. Miljøundersøkelser pågår, mens Tanescos interesser går i retning av mest mulig kraft i de tørre periodene. NORAD gikk uansett inn, og sikret samtidig kontrakter for de norske leverandørene ABB, Kværner, Sønnico og Munch.

Kostbare miljøtiltak. Men NORAD satte som vilkår for sitt bidrag at det skulle gjennomføres grundige miljøundersøkelser og avbøtende tiltak for å minske skadevirkningene på natur og mennesker i området. Sånn sett har NORADs inntreden medført at miljø- og sosiale hensyn er mye bedre ivaretatt enn de ellers ville blitt. Og det til en høy pris for Tanesco.
Riktig nok har NORAD betalt Tanzania for gjennomføring av miljø- og sosiale prosjekter ved Kihansi. Men i tråd med det som betraktes som sunn økonomisk praksis, blir disse pengene kun lånt ut fra staten til Tanesco - til markedsrente. Miljøkostnadene skal inn i budsjettet og bakes inn i strømtariffene, mener tanzanianske myndigheter. Greit nok, men de samme myndigheter er ikke like ryddig når strømregningene skal betales. Statlige og halvstatlige etater har unnlatt å betale opptil 30 prosent av det de skylder Tanesco i strømregninger.

Frosk eller kraft. I et land så fullt av naturrikdommer som Tanzania, og med et betydelig potensial for vannkraft, undres man hvor i all verden et kraftverk kunne plasseres uten at det medførte miljøskader.
Og hvem skal betale dersom frosken og andre naturhensyn skal forhindre utbygging av sårt tiltrengt kraft. Norplans Ole Vallevik er i hvert fall ikke i tvil.
- Det er ikke riktig av oss å komme til Afrika fra Europa og fortelle dem etter hundre års utbygging hos oss, at de skal la være. Kihansikraftverket har lavere miljørisiko enn andre prosjekter.
Nylig ble det funnet samme froskeart i en bekk i nærheten av Kihansifossen. Og dammen kommer til å bli svært liten. Det blir ikke neddemming av svære områder og fordriving av masse folk, sier han.
Man regner med at mer energi er alfa og omega for utvikling. Men hva skal kihansikrafta brukes til?
Tanesco planlegger ikke utvidelse av strømforsyningen når den nye krafta kommer på nettet. Vallevik ser ikke bort fra at mye av strømmen vil gå til aircondition hos velstående i Dar es Salaam.
- Men husk at strømforsyningen til nå har vært så dårlig, at det stadig har vært utkoblinger i tørre perioder. Nå sikrer man i hvert fall at industrien får jevn tilførsel så den kan fungere, påpeker Vallevik.

Thomas Vermes er journalist i avisen Nationen.