Frontkjemper for flyktninger

- Vi må bidra til å nyansere hele flyktningdiskusjonen i Norge. Det må være en visjon for organisasjonen. Menneskeforflytningene i vår tid er enorme, sier Raymond Johansen, et par små uker før han 1. september inntar sjefsstolen i Flyktningerådet.
Den tidligere statssekretæren i Utenriksdepartementet og eks-avdelingsdirektøren i NORAD, som innimellom har fordypet seg i Arbeiderpartiets problemer, satt som chargé d'affaires i Asmara i Eritrea og syslet med planer om en videre karriere i norsk utenrikstjeneste da henvendelsen fra Flyktningerådet kom. Organisasjonen trengte en ny generalsekretær etter at Steinar Sørlie overraskende hadde meldt sin avgang. Spørsmålet om han kunne tenke seg jobben kom som lyn fra klar himmel, innrømmer Johansen.
- Men etter hvert ble jeg mer og mer innstilt. For det første er det jo en utfordring å lede en såpass stor organisasjon. For det andre er det Flyktningerådet driver med både svært viktig og spennende.

Ulekker debatt. Raymond Johansen har selv kjent problemene på kroppen. I Eritrea ble han daglig oppsøkt av folk som forsøkte å komme seg vekk fra nøden og fattigdommen i landet. De ville til Vesten, til de rikes bord. Til en fremtid med muligheter, ikke bare desperasjon.
- Hvis vi tror at vi kan forbli i vår tornerosesøvn uten å ta aktivt del i denne problematikken, så må vi vekkes opp. Det er farlig naivt å tro at det er mulig å lukke øynene og stenge grensene for den økende strømmen av menneskeforflytninger, understreker Johansen.
- I dag ser vi i stedet en snikende tendens til at man vil underminere asylretten. Vi er blitt villige til å kaste vrak på en del grunnleggende menneskerettigheter for å få folk vekk fra Norge. Det gjør noe med oss som nasjon. Det er ikke alt jeg ser og hører i denne debatten som ser like lekkert ut.

Sikre uavhengighet. Flyktningerådet må regne med å ønske en frittalende leder velkommen. Det har organisasjonen åpenbart ingenting imot: Der betegnes den nye generalsekretæren som en «lykkelig løsning».
Den siste tiden har Flyktningerådet vært gjennom en større organisatorisk snuoperasjon, og en ny strategi og visjon for arbeidet fremover er vedtatt. Men Raymond Johansen tror ikke at han dermed kommer til dekket bord.
- Det er lett å lage fine planer og strategier, men langt vanskeligere å sette dem ut i livet. Men så lenge man vet hva man er og hva man er til for, er det lettere å se når, hvor og hvordan man skal gjøre ting.
- Flyktningerådet er organisert som en stiftelse uten medlemmer. I hvor stor grad kan organisasjonen stå på egne ben, uavhengig av norsk utenrikspolitikk forøvrig?
- Det er ingen tvil om de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i implementeringen av norsk utenrikspolitikk. Det er en enorm fordel for myndighetene at de kan reagere raskt, og har stor kompetanse på mange områder. Dette er positivt for alle parter, ikke minst fordi det sikrer finansieringen av organisasjonene.
- Samtidig er dette et vanskelig dilemma: Formelt sett er Flyktningerådet en uavhengig organisasjon. Men moralsk sett er det et spørsmål om i hvor stor grad du kan bite etter hånda som gir deg mat? Det er aldri positivt å være avhengig av én finansieringskilde. Derfor ser jeg det som en av mine viktigste oppgaver å søke etter andre kilder, sier Johansen.

Ny erfaring. - Tør organisasjonene å være kritiske til eller uenige i myndighetenes prioriteringer?
- Mitt inntrykk fra min tid som statssekretær er at organisasjonene kan utøve mye kritikk av myndighetene - uten å bli sanksjonert for det. Men det blir jo en ny erfaring å møte problemstillingen fra den andre siden av bordet, og se i hvor stor grad man eventuelt legger bånd på seg fordi man er økonomisk avhengig av staten.
- Er det leit å forlate politikken?
- Jeg opplever ikke at jeg forlater politikken - bare partipolitikken! Det de frivillige organisasjonene driver med er absolutt politikk.
- I hvor stor grad vil du kunne dra nytte av dine mange politiske kontakter?
- Det er ikke alltid en fordel, for å si det sånn. Politikerne vil nok være veldig på vakt, av redsel for å gi inntrykk av at de forfordeler noen.