Frykter humanitær katastrofe

- Dersom ingenting positivt skjer i løpet av sommermånedene, vil bistanden måtte dreies til å bli ren nødhjelp, sier Jens Mjaugedal ved Det norske representasjonskontoret i De palestinske områdene.
- Hittil har palestinerne stort sett greid seg på oppsparte midler. Men disse tar jo slutt en dag, og det finnes ikke et sosialt sikkerhetsnett. Når tre millioner mennesker ikke lenger greier seg, vil det få enorme konsekvenser. Da er bunnen nådd, sier han.

Strammer grepet. I slutten av april vedtok Israel å innføre en ny stengningspolitikk overfor palestinerne. Den nye politikken blir nå satt ut i livet, og innebærer i hovedsak én ting: Å stramme skruestikken rundt palestinerne ytterligere mange hakk.
I korthet går politikken ut på å dele inn Vestbredden og Gaza i et enda mer finmasket nett av ulike soner eller områder, og kontrollere all trafikk mellom disse. I praksis innebærer politikken at folk ikke kan reise til nabolandsbyen uten spesiell tillatelse fra israelske myndigheter.
- Alle er enige om at den palestinske økonomien er plaget av én ting, nemlig stengningen. Den virker totalt ødeleggende på all aktivitet, sier Mjaugedal. I forrige nummer av Bistandsaktuelt kom det frem at palestinske skatteinntekter har sunket fra drøye 750 millioner kroner i måneden i 2000 til rundt fire millioner kroner i dag. Over halvparten av alle palestinere lever nå under fattigdomsgrensen på ca. 20 kroner om dagen.
- Dersom stengningspolitikken gjennomføres i sin ytterste konsekvens vil det ødelegge økonomien enda mer. Det kan også gjøre den humanitære innsatsen langt vanskeligere, av rent logistiske grunner, fremholder Mjaugedal.

Utmattelse. Også Ola Skuterud i Røde Kors i Ramallah mener det er viktig å stille spørsmål om hvilke konsekvenser konflikten vil få.
- Jeg tror ikke vi vil få en større katastrofe, slik vi har sett dem i Afrika. Det vil ingen tillate, det vil være for belastende. Men det er vanskelig å se enden på utmattelsen, og hva dette i siste instans fører til. Vi går stadig mot en forverret situasjon, sier han.
- Hvordan vil du beskrive stemningen der du er nå?
- Folk ser veldig få lyspunkter og muligheter for løsning på konflikten. Det er en stor fare for at denne situasjonen vil vare i lang, lang tid fremover. Men samtidig virker det som om folk er beredt til å tåle mer.
Mens Skuterud snakker med Bistandsaktuelt i telefonen, passerer tre stridsvogner forbi kontorvinduet hans i Ramallah.
- Dette skjer hele tiden nå. Det er en helt forferdelig situasjon. Stadig flere byer og landsbyer er blitt helt isolerte. Det er mange tegn på at mange mennesker nå er helt avhengige av hjelp utenfra, og situasjonen blir stadig verre. Hjelpeorganisasjonene distribuerer allerede store mengder med mat, sier Skuterud.

Må tenke nødhjelp. - Vi blir alle tvunget til å tenke mer og mer nødhjelp. Vi må flytte fokus og møte folks umiddelbare behov på en bedre måte, sier Gudrun Berthiniussen ved Norsk Folkehjelps kontor i Gaza by.
- Hver dag kommer det mennesker hit som har fått husene sine jevnet med jorda, som ikke har mat eller klær. Vi kan ikke gjøre annet enn å oppfordre dem til å ta kontakt med lokale hjelpeorganisasjoner, men jeg kan ikke si annet enn at det oppleves veldig tøft.
Folkehjelpa er en av de få internasjonale organisasjonene på Gazastripen, men holder god kontakt med andre ikke-statlige organisasjoner i området.
- Jeg har fått sjokkerende rapporter fra andre organisasjoner som forteller at bevegelsesfriheten, spesielt for de lokalt ansatte, er blitt dramatisk innskrenket. All trafikk blir bare stoppet. Det verste er nesten uforutsigbarheten, ting endrer seg fra time til time, sier Berthiniussen.