Stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde fra FrP (t.v.) og Dag-Inge Ulstein fra KrF i Stortingets vandrehall.
Stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde fra FrP (t.v.) og Dag-Inge Ulstein fra KrF i Stortingets vandrehall.

Krever bistandskontroll etter Hamas-avsløringer

– Norske bistandspenger går ikke til Hamas eller grupper som er tilknyttet Hamas, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap). Det tror ikke Christian Tybring-Gjedde i FrP noe på. Han og KrFs Dag-Inge Ulstein etterlyser nå mer kontroll, og at deler av den norske Palestina-bistanden fryses inntil det er på plass.

Publisert Oppdatert

Etter de danske avsløringene om at en organisasjon ga bistandspenger rett i hånda til Hamas, som står på USA og EUs terrorlister, har danske partier krevd at myndighetene griper inn. Landets justisminister har foreløpig ikke kommentert saken, men må redegjøre for hva myndighetene gjør for å sikre at organisasjoner ikke finansierer terroraktivitet i Folketinget, opplyser Danmarks justisdepartement til Panorama.

– Det er urovekkende, men det forundrer meg ikke, sier Christian Tybring-Gjedde om de danske avsløringene.

FrP-toppen etterlyser nå mer kontroll også over norsk bistand til Palestina, og «bistandsfrys» inntil slik kontroll er på plass. Særlig er han kritisk til at de største mottakerne av bistanden, er store aktører som Verdensbanken og FN, noe som ifølge ham gjør det vanskelig å følge pengene samt at «Norge fraskriver seg ansvar».

– Det er liten tvil om at bistanden til Gaza kontrolleres av Hamas, og at de har beriket seg på støtten. De har full kontroll over pengene som gis, mener Tybring-Gjedde.

Norske myndigheter ga totalt 1,7 milliarder i bistand til de palestinske områdene i 2023, hvorav nærmere 700 millioner kroner var en ekstrabevilgning til nødhjelp knyttet til Gaza-krisen, opplyser Utenriksdepartementet. Utover det samlet Norges største bistandsorganisasjoner inn over 116 millioner til Gaza i løpet av krigens første 100 dager.

Avviser bistand til Hamas

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær for utenriksminister Espen Barth Eide.
Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær for utenriksminister Espen Barth Eide.

– Norske bistandspenger går ikke til Hamas eller grupper som er tilknyttet Hamas. Vi gjør risikovurderinger av alle som får støtte fra Norge og vurderer kontinuerlige hvordan bistandspengene best kan brukes for å imøtekomme de enorme behovene i Palestina, sier Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Ingen norske bistandspenger går via de facto-myndighetene i Gaza, Hamas, ifølge Kravik.

– Humanitær bistand kanaliserer vi gjennom partnere som FN, Røde Kors og andre norske humanitære organisasjoner. Disse organisasjonene har fokus på å redde liv og lindre nød, basert på de humanitære prinsippene. Etter tre måneder med krig i Gaza er behovet for medisinsk hjelp, husly, mat, vann og beskyttelse enormt, sier han.

Omstridt budsjettstøtte

Utover ekstrabevilgningen til nødhjelp som følge av Gaza-krisen, ga Norge i høsten som var 100 millioner ekstra i budsjettstøtte til den palestinske selvstyreadministrasjonen, som har begrenset selvstyre på den okkuperte Vestbredden.

Til forskjell fra øremerket bistand, kan en mottaker av budsjettstøtte friere prioritere hvordan støtten brukes, noe de fleste mottakere ønsker. For mens norske myndigheter på ingen måte ønsker å støtte Hamas som overtok makten i Gaza 2006–2007, har den palestinske selvstyremyndigheten mottatt støtte i en årrekke.

– Budsjettstøtten til den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden kanaliseres gjennom Verdensbanken, som har gode rutiner og kontrollmekanismer på plass. Midlene går til å styrke palestinske institusjoners evne til å levere viktige tjenester til befolkningen, og støtter reformarbeidet, sier Kravik.

Men den palestinske selvstyremyndigheten er ikke populær blant palestinere flest, og institusjonene mangler legitimitet, skriver The Guardians diplomatiske redaktør. Han viser til at hele 80 prosent av palestinere mente at styresmakten var korrupt i en undersøkelse gjennomført av respekterte Palestinian Center for Policy and Survey Research, bare dager før Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, hvorpå Israel erklærte krig.

Og Tybring-Gjedde mener at Norge gjennom å støtte selvstyreadministrasjonen, støtter korrupsjon. I oktober fremmet han og flere partifeller et forslag i Stortinget om å fryse hele bistanden til styresmakten. Men Stortinget avviste forslaget i desember, og foreløpig fortsetter bistandsstrømmen fra Norge.

– Vi vil videreføre et høyt nivå på det norske bidraget til Palestina i 2024. Støtten finansierer humanitær innsats, budsjettstøtte til den palestinske selvstyreadministrasjonen, støtte til utdanning, helse og energi-sektorene, og sivilt samfunn i Palestina, forteller statssekretær Kravik.

Søndag meldte avisen Haaretz at Israel, som har holdt tilbake skatteoverføringer begrunnet med risikoen for at pengene går til Gaza, har godkjent en plan for å overføre skattepenger til de palestinske selvstyremyndighetene.

Avtalen innebærer at overføringene skal gå via tredjelandet Norge, noe som øker det norske engasjementet enda mer. 

Ulstein: – Burde ikke være kontroversielt å kreve gjennomgang

Etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober sa tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Panorama at han ønsket å «fryse den delen av norsk bistand som går til kapasitetsbygging for palestinske selvstyremyndigheter, frem til de fordømmer de forferdelige terrorhandlingene begått av Hamas».

– Dette ble fanget opp av NTB og Vårt Land, og omtalt som at vi ønsket å stoppe bistand til Palestina, noe vi aldri har sagt eller ment. I etterkant måtte vi jobbe hardt for å formidle at det handlet om å midlertidig fryse støtten til selvstyremyndigheten, ikke stoppe all bistand til Palestina.

Ulstein mener også i dag at budsjettstøtten bør fryses, fram til det garanteres for hvordan pengene brukes. Det samtidig som nødhjelpen og støtten til sivilt samfunn økes.

– Krigen, og de fryktelige over 100 dagene som har vært, har antakeligvis gjort det enda mer krevende å følge pengestrømmen. Det burde ikke være kontroversielt å kreve en gjennomgang når situasjonen er så uoversiktlig som den er. I alle tilsvarende kontekster, ville det vært naturlig å stoppe opp, sier han.

– Vil det ikke gå utover noen om man stopper opp?

– Jo, men sånn er det i alle kontekster der man stopper utbetalingene i en periode. Det er noe også bistandsorganisasjoner opplever. Og når det er snakk om så enormt store beløp i en uoversiktlig periode, er det desto viktigere at vi sikrer hva pengene går til.

– Vi kan ikke risikere at vi – med skattebetalernes penger – er med på å finansiere aktører som direkte eller indirekte kan støtte Hamas.

Han mener at de danske avsløringene viser risikoen for at dette kan skje, og at norske myndigheter gjør for lite for å sikre at penger ikke havner hos Hamas.

– Så er det ikke sånn at vi på noen måte tenker at Hamas og den palestinske selvstyremyndigheten er det samme. Men det er viktig å være sikre på hva pengene brukes til, og med budsjettstøtten til selvstyremyndigheten er det vanskeligere å dokumentere hvordan den brukes.

– Hva er de beste alternativene?

– Det er helt åpenbart at det er de store organisasjonene som har kapasitet og mulighet – som Verdens matvareprogram – og mange av disse er underfinansiert. I tillegg, norske organisasjoner som kan vise til gode resultater, svarer Ulstein.

Tybring-Gjedde vil ha FN-kutt

Tybring-Gjedde har på sin side ingen tro på at organisasjoner som FN har «idealistisk motiv og en kontrollmekanisme som ingen andre har».

– Det er en tendens til at stadig mer penger kanaliseres gjennom FN, fordi det da ikke lenger er vårt ansvar. Å skyve ansvaret for bistand over til FN gjør at vi kan fraskrive oss ansvaret og måle bistanden ved å vise til størrelsen på bistandsbudsjettet, i stedet for resultatene. Det er en veldig uklok måte å drive bistandspolitikk på. 

Han mener at om det først skal gis bistand, bør det gis som tradisjonell bistand, som nødhjelp, skolemateriell, til organisasjoner man har tillitt til og som rapporterer i detalj hvilken fysisk hjelp det har gitt. På den måten hindrer man at penger går til «korrupte aktører» eller havner i lomma til Hamas, ifølge Tybring-Gjedde.

– Men i utgangspunktet, hvis Israel får til det de ønsker, vil jo ikke Hamas styre lenger i Gaza. Da vil de få et annet styre. Sannsynligvis vil selvstyremyndighetenes ansvar utvides til også å inkludere Gaza. Uansett må Hamas nedkjempes militært. Skjer ikke det, så vil Israels krig være mislykket og meningsløs. Israel kan derfor ikke avslutte før Hamas er fjernet.

– Det er derfor vi har foreslått at vi fryser bistanden nå, slik at den ikke går til styrke ytterliggående krefter og mulig nye terrorangrep mot Israel, sier han.

Powered by Labrador CMS