Beboere i byen Khan Younis, sør på Gazastripen, på flukt fra israelske luftangrep 2. desember 2023.
Beboere i byen Khan Younis, sør på Gazastripen, på flukt fra israelske luftangrep 2. desember 2023.

Nordmenn har gitt over 116 millioner til Gaza – men lite av hjelpen slipper inn

I løpet av krigens første 100 dager har nordmenn i snitt gitt over én million kroner hver dag til Gaza, ifølge tall Panorama har innhentet fra de største norske bistandsorganisasjonene. Men flere organisasjoner rapporterer at lite hjelp slipper inn. 

Publisert Oppdatert

– Intensiteten i krigføringen, og begrensede muligheter til å få inn forsyninger gjør situasjonen ekstremt vanskelig, sier Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange.

Hun leder bistandsorganisasjonen som har samlet inn desidert mest til Gaza siden Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, hvorpå Israel erklærte krig. Mesteparten av de 45,6 millionene Redd Barna har samlet inn, kom inn gjennom fjorårets TV-aksjon. 

Totalt har nordmenn gitt over 116 millioner til de største norske bistandsorganisasjonene gjennom innsamlingskampanjer til Gaza, ifølge tallene Panorama har innhentet. 

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Utover det organisasjonene samler inn, økte Norge Palestina-støtten med nærmere 700 millioner kroner til nødhjelp som følge av Gaza-krisen, og ga totalt 1,7 milliarder i bistand til Gaza og de andre palestinske områdene i 2023, opplyser Utenriksdepartementet.

Det gis med andre ord enorme summer fra Norge til Gaza. Problemet er bare at lite hjelp slipper inn.

– Vi forsøker å øke hjelpeinnsatsen, men forutsetningene for å gi tilstrekkelig humanitær hjelp til barn i Gaza er ikke tilstede, og situasjonen blir stadig verre. I områdene nord for Rafah-distriktet har leveransene av nødhjelp i stor grad stoppet opp, og det er rett og slett helt umulig å nå barn i hele Gaza i det omfanget som er nødvendig, sier Lange i Redd Barna.

Likevel får Redd Barna inn nødhjelp til andre områder, der organisasjonen distribuerer mat, vann, medisiner og varme klær. Og organisasjonen jobber gjennom en lokal partner i Nord-Gaza, til tross for begrenset tilgang. 

– Men forsyningene som kommer inn til Gaza nå er langt ifra nok. Det må innføres en umiddelbar og varig våpenhvile, slik at tilstrekkelig hjelp kommer inn, sier hun.

De største organisasjonene har totalt samlet inn 116,2 millioner kroner til Gaza siden 7. oktober. *Redd Barna har samlet inn klart mest, men 35,8 av de 45,6 millionene, kom inn gjennom fjorårets TV-aksjon. *Flere organisasjoner har generelle innsamlingskampanjer, som det gis penger fra til Gaza, utover kampanjene øremerket Gaza. *Kirkens Nødhjelps tall er midler satt av til Gaza i innsamlingskampanjen til organisasjonens katastrofefond. *Utover de største organisasjonene, støtter nordmenn mindre organisasjoner. Caritas Norge har for eksempel samlet inn 300 000 kroner.
De største organisasjonene har totalt samlet inn 116,2 millioner kroner til Gaza siden 7. oktober. *Redd Barna har samlet inn klart mest, men 35,8 av de 45,6 millionene, kom inn gjennom fjorårets TV-aksjon. *Flere organisasjoner har generelle innsamlingskampanjer, som det gis penger fra til Gaza, utover kampanjene øremerket Gaza. *Kirkens Nødhjelps tall er midler satt av til Gaza i innsamlingskampanjen til organisasjonens katastrofefond. *Utover de største organisasjonene, støtter nordmenn mindre organisasjoner. Caritas Norge har for eksempel samlet inn 300 000 kroner.

Enorm giverglede, men nytter det? 

– Midlene har kommet i svært mange ulike former, og aldri før har vi opplevd et så sterkt folkelig engasjement med konserter, basarer, løp, yoga og boksing landet rundt.

Det forteller innsamlingssjef i Leger Uten Grenser, Grete-Lise Christiansen, som rapporterer at de til nå har samlet inn 15 millioner kroner til Gaza.

Grete-Lise Christiansen, innsamlings- og markedssjef i Leger Uten Grenser.
Grete-Lise Christiansen, innsamlings- og markedssjef i Leger Uten Grenser.

Vanligvis arbeider Leger Uten Grenser medisinsk og med å gi psykososial bistand i Gaza. Nå er det mer krevende. 

– Mye av arbeidet opphørte 7. oktober. Det har vært nesten umulig å få inn sårt tiltrengt medisinsk utstyr, men etter hvert også det aller mest nødvendige. De palestinske kollegaene våre har likevel fortsatt å jobbe under helt umenneskelige forhold, med fare for eget liv. Noen har blitt drept på jobb mens de prøvde å redde liv, sier Christiansen. 

– Hvor mye av hjelpen deres har sluppet inn siden 7. oktober?

– Svært lite. Et team bestående av 15 humanitære hjelpearbeidere i Leger Uten Grenser slapp inn i Gaza via grenseovergangen i Rafah i midten av november. Teamet er internasjonalt og nasjonalt ansatte hjelpearbeidere og består blant annet av kirurger, anestesileger og spesialister innen intensivbehandling. 

– Hva har du å si til givere, som opplever det som problematisk at de har gitt støtte, men at hjelpen ikke kommer inn?

– Dette er en katastrofe som allerede vil ha etterfølger i svært mange år fremover, så det anser vi som uproblematisk. I tillegg har Leger Uten Grenser over 300 ansatte i Gaza og samtidig står vi klare med et stort apparat bestående av utstyr og personell. Alt dette koster penger og er mulig å gjennomføre med den støtten vi har fra privatpersoner, noe som er helt avgjørende siden vi ikke søker støtte fra norske myndigheter, svarer hun. 

Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.
Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.

– Satt i gang mye arbeid 

Røde Kors er i den samme internasjonale bevegelsen som Palestinsk Røde Halvmåne (PRCS), som har ansvaret for Gazas ambulansetjeneste, førstehjelp, driften av to sykehus og flere klinikker i Gaza. Og så langt har mer enn én fjerdedel av alle sårede i Gaza fått hjelp av Palestinsk Røde Halvmåne, ifølge Norges Røde Kors. 

Men Norges Røde Kors kan ikke svare på hvor mye av de 11,3 millionene de har samlet inn fra norske givere til Gaza, som faktisk har nådd PRCS og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i Gaza, utover å si at 2 millioner kroner ble overført til ICRC på et tidlig stadium i krigen.

– Røde Kors har satt i gang mye arbeid, både når det gjelder personell og utstyr, som ikke enda er kostnadsberegnet, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors. 

Palestinsk Røde Halvmåne er utpekt som ansvarlig for å motta nødhjelp og har fått inn over 5 600 lastebillass med nødhjelp, ifølge Bergh.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

To tredjedeler av dette er allerede distribuert i boligområder og på nødsentere, mens FN og andre institusjoner har håndtert resten, opplyser hun.

Plan International Norge, som også samler inn til Palestinsk Røde Halvmåne, understreker imidlertid at det er vanskelig å få inn lastebillassene. 

– Plan International Egypt, sammen med Røde Halvmåne, har ventet lenge på at fem lastebiler skal krysse grensen inn til Gaza. Det har vært store forsinkelser, forklarer generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

På spørsmål om hva forsinkelsen skyldes, svarer Partapuoli at det er svært strenge krav for å få de nødvendige tillatelsene, som fører til at det kommer altfor lite hjelp inn.

Mandag morgen slapp likevel de fem lastebilene til Røde Halvmåne inn.

– Tror de som gir støtte ser på nyhetene

– Det er umulig å drive arbeidet som normalt med konstant bombing og ansatte på flukt, sier Norsk Folkehjelps nye sjef, Raymond Johansen, som forrige uke sa til Panorama at «alle organisasjoner må forholde seg til Hamas». Det etter avsløringene om at en dansk bistandsorganisasjon ga innsamlede penger til Hamas.

Norsk Folkehjelp jobber normalt både humanitært og langsiktig sammen med tolv partnerorganisasjoner i Palestina. Men etter 7. oktober har ikke arbeidet i Gaza – der organisasjonens hovedkontor i Palestina ligger – kunnet fortsette som før. 

– Våre ansatte og lokale partnere i Gaza kjemper for å holde seg i live. Men så fort situasjonen tilsier det, er vi klare for å gjenoppta arbeidet, sier Johansen.

Samtidig som mye vanlig arbeid er satt på pause, jobber organisasjonen nå med å spre informasjon gjennom kampanjer i sosiale medier, tekstmeldinger, opplæring og plakater på FN-skoler – der folk har søkt tilflukt – om hvordan folk kan beskytte seg og forholde seg til krigen. I tillegg deler de ut nødhjelp og gir psykososial støtte.

– Midlene våre går til lokale partnere som jobber inne i Gaza, som har begynt nødhjelpsarbeid. Det er likevel veldig utfordrende å arbeide med konstant bombing og krigshandlinger. Samtidig som det er ekstremt lite hjelp som kommer inn, er vi klare til å gjenoppta arbeidet så snart det er mulig, og behovene er helt enorme, forteller han. 

– Så de 9 millionene som er samlet inn er ikke brukt opp ennå, men vil brukes om situasjonen tillater det?

– Ja, og de brukes. På et tidspunkt så må kravene om at bombingen må stoppe og at humanitær hjelp slippes inn, møtes. 

Johansen understreker at organisasjonen han leder vil fortsette å samle inn penger, fordi situasjonen vil kreve det – og at de står klar hver eneste gang det er mulighet for det.

– Jeg tror de som gir støtte ser på nyhetene, og ser at det er helt umulig å få inn mye støtte. Vi står klar i flere områder inn mot Gaza for å få inn leveranser, og vi har tett samarbeid med FN. Vi har også organisasjoner der inne.

Powered by Labrador CMS