Giverne er skuffet over manglende handlekraft

Men på årets CG-møte som nylig gikk av stabelen, bekjentgjorde giverne en skuffelse over mangelen på politisk handlekraft i korrupsjonsbekjempelsen.
- Myndighetene bruker store ord, men lite har skjedd. Vi forventer at mer gjøres, sier Norges ambassadør Arild Øyen.

- Hvorfor ble ikke korrupsjon tatt opp på CG-møtet før i 1997?
- Det må du spørre Verdensbanken om, sier Øyen.
- Lokalt har ikke banken vært overivrig med å få satt temaet på dagsorden, og det har vært vanskelig å forstå deres holdning til problemet. Det er ingen tvil om at det er de bilaterale giverne som har fått spørsmålet på dagsorden.

Forskjellige metoder. Blant giverne er det DANIDA som til nå har koordinert anti-korrupsjonsarbeidet. Danskene har laget mye støy i forbindelse med forsvunne midler i flere DANIDA-prosjekter, og har hatt flere saker i retten.
- Vi er først og fremst opptatt av å sikre en forsvarlig bruk av våre skattebetaleres penger, sier den danske ambassaderåden Jens Kåre Rasmussen.
Mens Norge i stadig større grad kanaliserer bistanden gjennom Ugandas statsbudsjett, vil danskene heller finansiere sine prosjekter direkte. Alle større kontrakter som inngås for danske penger signeres i København. Slik sørger man for at det til enhver tid er dansk lovgivning som gjelder.
- Dette er rett og slett en annen måte å organisere bistanden på. Både Danmark og Norge er opptatt av å sikre en forsvarlig bruk av pengene, men vi har valgt å arbeide gjennom mottakerlandenes systemer, og har tro på at dette er riktig, sier Øyen.

Ikke frie tøyler. Helt siden opprettelsen i 1996 har ambassaden vært svært opptatt av korrupsjonsproblemene i landet.
- Jeg ser svært positivt på at det er kommet et så klart politisk utspill fra norske myndigheter på dette området, sier Arild Øyen.
Med NORADs nye handlingsplan mot korrupsjon som retningsgiver, skal den norske ambassaden intensivere støtten til korrupsjonsforebyggende tiltak i Uganda.
- Vi skal bruke mer penger på institusjoner som arbeider for å forebygge korrupsjon, som IGG og Ministry of Ethics and Integrity. Videre kan støtte til utviklings- og forbedringstiltak i justissektoren være vel verd en nærmere vurdering fra norsk side, sier ambassaderåd Harald Karlsnes.
- Vi er også konsekvente med å forhåndsgodkjenne alle kontrakter som inngås med norske penger, og til å følge opp hvordan pengene i norske prosjekter er brukt. Vi gir ikke myndighetene frie tøyler.

Problematisk. Men ambassaden peker også på at kravet om null-toleranse er problematisk.
- Når skal vi gå inn og stoppe bistanden - når vi har en sterk mistanke om at penger er forsvunnet? Eller skal vi vente til noen faktisk er dømt for svindel? I det siste tilfellet vil det ofte være for sent, pengene er brukt opp eller borte. Her trengs det tydeligere retningslinjer, slår Karlsnes fast. I tillegg oppstår det gjerne vanskeligheter med å få bevist eventuelle misligheter, poengterer han.
- Vi er klar over dette problemet, og skal nå jobbe med å utarbeide klarere retningslinjer, kommenterer rådgiver Mette Masst i NORAD.