God psykisk beredskap, men ikke for lokalansatte
Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp har faste rutiner for oppfølging av norske ansatte som har vært på krevende oppdrag. Blant annet har de avtaler med ulike institusjoner som har spesialkompetanse på å behandle folk med traumer.
- Det er veldig viktig for oss som arbeidsgiver å ta godt vare på de av våre folk som er ute og opplever tøffe ting. Derfor legger vi blant annet stor vekt på å forberede dem før de reiser ut, blant annet i forhold til stress, og vi har en grundig debriefing når de kommer hjem, forteller personalsjef Inger Solstad i Flyktninghjelpen.
600 kvinner og menn. Solstads organisasjon disponerer over 600 kvinner og menn i flere forskjellige beredskapstyrker. Hun forteller at Flyktninghjelpen har en fast avtale med Senter for traumepsykologi i Oslo. Alle som har vært ute på oppdrag får tilbud om samtale med psykolog når de kommer hjem til Norge.
- Det er ikke så veldig mange som benytter seg av tilbudet om å snakke med fagpersonell på Senter for traumepsykologi, men noen er det jo, sier hun. Solstad forteller også at de som står for den obligatoriske debriefingen av de som har vært ute på oppdrag også har fått opplæring av spesialister på traumepsykologi.
- Dette er viktig. Det hender jo for eksempel at folk som har vært med på mange oppdrag og opplevd mye plutselig kan få reaksjoner flere år etterpå. Vi jobber hele tiden med å forbedre våre rutiner på dette området, sier Solstad.
Rutinene ligner. Kirkens Nødhjelps rutiner for folk som kommer hjem fra krevende oppdrag ligner mye på de Flyktninghjelpen har. De utsendte må igjennom en obligatorisk samtale hvor man går gjennom det de har opplevd. Bistandsarbeiderne får også tilbud om å snakke med folk fra Institutt for sjelefred på Modum.
- De får også et tilbud om å oppholde seg der en stund, hvis de vil. Men det er ikke mange som benytter seg av det, sier Kjell Jaren, KNs personalsjef.
Han mener det er naturlig at det kommer reaksjoner etter at folk har vært ute på oppdrag hvor de har opplevd «tøffe ting», men at det er viktig å ikke sykeliggjøre slik reaksjoner.
- Det er helt naturlig at det kommer reaksjoner. I Pakistan har for eksempel våre folk sett barn med knuste lemmer, de har måtte ta av i helikopter uten å ha plass til folk som desperat trenger hjelp. Det er klart at det gjør inntrykk, sier Jaren.
Lokalt ansatte. Verken Kirkens Nødhjelp eller Flyktninghjelpen klarer å gi lokalt ansatte bistandsarbeidere fra utviklingsland et like godt psykisk hjelpetilbud som nordmenn.
- Det er en utfordring for oss. Vi har jo blant annet egne beredskapstyrker basert i Afrika og i Midtøsten, og det er klart at det er vanskelig for oss å gi dem det samme tilbudet for oppfølging som de i Norge får. Men vi legger stor vekt på å følge opp lederne, slik at de er bevisste på å se de ansatte og å snakke med dem, sier Solstad i Flyktninghjelpen.
- Vi har ikke noen lokal beredskap i forhold til ansatte som opplever slike ting. Men våre ledere er oppmerksomme på problematikken, og i noen tilfeller har det vært arrangert spesielle samtaler med lokalt ansatte for å snakke gjennom opplevelser, sier Jaren i Kirkens Nødhjelp.