Erna Solberg i eksklusivt selskap

Sri Lanka, 1960: Sirimavo Ratwatte Dias Bandaranaike er den første kvinnen i verden som blir valgt som statsminister. Det var en historisk dag for verdens kvinner. Men siden har det vært skrint med kvinnelige statsledere. Hillary Clintons berømte glasstak er vanskelig å knuse. Vi lever i en verden hvor makta tilhører menn, i stor grad, viser ferske tall fra tenkesmien Pew Research Center.

Dagens kvinnelige statsoverhoder er nemlig en eksklusiv klubb – det er bare vår egen Erna Solberg og 14 andre kvinner som enten er president eller statsminister i verden i dag.

Her er noen nøkkeltall:

• per i dag er det 15 kvinner som er leder for landet sitt
• ni er presidenter,
• åtte leder sine regjeringer
• åtte av disse er på statistikken over land som for første gang har en kvinnelig leder

– I altfor mange land, inkludert Norge, velger menn andre menn til ledere. De er en del av ”gutteklubber” hvor nettverk og kontakter utveksles og avgjørelser tas uformelt i badstua eller i andre sammenhenger, sier leder for Forum for kvinner og utviklingsspørsmål – FOKUS, Gro Lindstad.

Hun får støtte av FNs generalsekretær Antonio Guterres. På twitter sier han det slik: “Male chauvinism blocks women. That hurts everyone. The empowerment of women is our key priority.” Og han fortsetter: “Empowerment of women and girls is the only remedy to our prevailing male chauvinist.”

Rekord i Bangladesh

Generalsekretæren mener det i stor grad handler om å bryte strukturelle barrierer. Og noe har skjedd: I 1991 var det bare 20 land som hadde erfart å ha en kvinnelig toppsjef - enten valgt, utnevnt eller som en interimløsning. I dag er tallet 70 land. Dette inkluderer seks av de ti mest folkerike landene i verden.

Ett eksempel er Bangladesh. Ingen har hatt en lengre perioder med kvinnelige ledere de siste 50 årene. Nåværende statsminister Sheikh Hasina og rivalen Khaleda Zia har tilsammen styrt landet i 23 år, ifølge tankesmien.

Trumps skandalesitater

Lindstad mener at kvinnemangelen på toppen handler om kultur – og at menn selv må forstå at dyktige kvinner fører til vekst og muligheter. Der er det et stykke å gå; President Donald J. Trump har kalt kvinner både “feite, stygge, hunder, slusker og motbydelige dyr”. I tillegg til det berømte “grab them by the pussy”-sitatet som skapte voldsom brudulje. Politikken hans har satt kvinnekampen sterkt tilbake. Det til tross for at likestilling og økonomisk likestilling er svært lønnsomt.

Økonomiske forskjeller og muligheter

En rapport fra konsulentfirmaet McKinsey sier at at om det satses på kvinner og likestilling kan den globale verdiskapningen økes med 12 000 milliarder dollar – over 100 000 milliarder kroner – i året innen 2025. Økonomiske og politiske forskjeller er den største utfordringen for verdens kvinner, mener visedirektør i FNs kvinneorganisasjon UN Women, franskmannen Yannick Glemarec.

– Det er ikke religion. Det er ikke kultur. Det er ikke historie. Det handler om politikk. Men der ligger også håpet; alle land kan forandre politikken sin, har han nylig sagt til Bistandsaktuelt.

Kanskje verden bare trenger noen flere kvinnelige statsledere?

Men det er ikke enkelt å komme dit. FOKUS-lederen påpeker at når det i Norge ble 40 prosent kvotering til styrer, var det store protester. Mange mente at det ikke var mulig å finne så mange kvalifiserte kvinnelige kandidater.

– Når vi ikke en gang i likestillingslandet Norge klarer å ansette flere kvinnelige toppledere kan vi jo bare tenke oss hvordan det er i land med stor grad av mannssjåvinisme og patriarkat, sier Lindstad til Bistandsaktuelt.

Red.anm. Kvinnelige monarker er ikke en del av statistikken