Den sentralafrikanske republikk er minst utviklet i verden

De kan ikke forvente å leve mer enn knappe 52 år. De voksne i landet har ikke mer enn fire års skolegang å skilte med. Og de tjener i gjennomsnitt mindre enn 500 kroner i måneden. Tallene for Den sentralafrikanske republikk taler for seg. Og de ser ikke bedre ut hvis man sammenlikner med landet som ligger øverst på UNDPs indeks for menneskelig utvikling – Norge.

Her i landet kan vi forvente å leve til vi er minst 81, vi har gått nesten 13 år på skole, og vi tjener i snitt mer enn 570 000 i året. Men det er ikke Norge, Australia, Sveits eller de andre landene som kniver på toppen FNs utviklingsprogram er opptatt av i årets Human Development Report.

– Verden har kommet godt på vei i å utrydde ekstrem fattigdom, forbedre tilgang på utdanning, god helse og gode sanitærforhold, og i å utvide mulighetene for kvinner og jenter. Men denne fremgangen peker mot et enda vanskeligere mål, nemlig å sikre at alle mennesker får nyte godt av den global utviklingen, sier lederen for FNs utviklingsprogram, Helen Clark.

Alle regioner i verden har opplevd en positiv utvikling mellom 1990 og 2015. Men dette handler om gjennomsnitt, understreker Clark. Fortsatt befinner en tredel av verdens befolkning seg på et lavt utviklingsnivå.

Flere av fokuslandene for norsk bistand ligger helt på bunn av den menneskelige utviklingsindeksen (HDI), som måler menneskelig utvikling utfra ulike lands gjennomsnitt for forventet levealder, utdanningsnivå og inntekt.

Malawi er nummer 170, Mali havner som nummer 175, mens Mosambik og Sør-Sudan deler 181.plassen av i alt 188 land. Det norske samarbeidslandet Somalia har ikke nok tilgjengelig data til å bli inkludert i rankingen.

– For mye vekt på nasjonale gjennomsnitt

Behovene er fortsatt mange, spesielt i de minst utviklede landene. Men enkelte grupper innenfor disse landene har det enda mye vanskeligere enn andre. Dette er hovedpoenget i årets UNDP-rapport, som har fått tittelen Menneskelig utvikling for alle.

– Vi legger litt for mye vekt på nasjonale gjennomsnitt, som ofte skjuler de enorme interne variasjonene. For å gjøre framskritt må vi gjøre en grundigere analyse av hvem som har blitt etterlatt og hvorfor – ikke bare se på hva vi har oppnådd. sier Selim Jahan som leder UNDPs Human Development Report Office.

Rapporten viser at i nesten hvert eneste land i verden er det flere grupper som står overfor mange og store utfordringer. Disse utfordringene overlapper og forsterker hverandre.

”Dette fører til økt sårbarhet for de vanskeligstilte gruppene, øker gapet for framskritt på tvers av generasjoner, og gjør det vanskeligere for de som ligger etter å ta igjen forspranget”, heter det i rapporten.

De mest marginaliserte er fortsatt ”left behind”

Rapportens forfattere tar utgangspunkt i et av matraene fra de nye globale bærekraftsmålene –”no one left behind” – og understreker at det er mange barrierer som må brytes ned for nå dette overordnede målet.

Kvinner og jenter, urfolk, etniske minoriteter, migranter og flyktninger, mennesker med funksjonshemninger og LGBTI-samfunnet er blant dem som blir systematisk diskriminert. Det handler ikke bare om økonomi, men også om politisk, sosial og kulturell ekskludering, understrekes det.

– Ved å bryte ned seiglivede og diskriminerende sosiale normer, ved å endre lover, og ved å takle ulik tilgang til politisk deltakelse som har hindret fremgang for så mange, kan fattigdom bli eliminert – og fredelig, rettferdig og bærekraftig utvikling kan oppnås av alle, sier Helen Clark.

Les mer: UNDPs rapport Menneskelig utvikling for alle