Ørevoks som utviklingshinder

Har du noen ganger kommet hjem fra badeferie og hørt dårlig? Eller bare vært tett i nesa, og så nesten plutselig opplevd problemer med å høre hva folk rundt deg sier? Ørevoks er sannsynligvis årsaken. En rask tur innom fastlegen, og øreskylling, gjør at du kommer ut i verden igjen med det du føler er superhørsel. Men tenk om du lever et sted der verken kunnskap eller kompetanse om dette eksisterer?

Årets Norad-konferanse (11. desember) var viet tema digitalisering og utvikling, og samlet et knippe interessante forskere, brukere, og aktivister til et fruktbart seminar, som i bunn og grunn handlet om demokratisering av kunnskap og muligheter. Det kan komme mange til gode, også de som frem til nå har stått aller bakerst i køen. Det gjelder også de som er hørselshemmede.

Hørselshemming som folkehelseproblem

Hørselshemming er flere steder et folkehelseproblem. Med utpreget bruk av mobil, ørepropper og høy musikk, er det grunn til å anta at det vil vokse som utfordring, både i rike og fattige land. Verdens helseorganisasjon anslår at det globalt er rundt 466 millioner mennesker med nedsatt hørsel, hvorav 34 millioner av disse er barn.

Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF) Digital, avdeling for helseforskning, har i flere år vært opptatt av problematikken. Instituttet leder innovasjonsprosjektet «I Hear You» som er en del av Forskningsrådets Visjon2030 program, finansiert av NORAD. I dette prosjektet har SINTEF utviklet en spillbasert hørselsscreening (en test av et eventuelt hørselstap). Screeningen utføres ved hjelp av nettbrett, hodetelefoner og egenutviklet programvare.

Som en del av prosjektet gjennomførte SINTEF, i samarbeid med NTNU og partnere i Tanzania, i mars 2019 screening av 400 skolebarn på tre skoler i Kilimanjaro-området. Resultatene er publisert i det internasjonale tidsskriftet International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology.

Forebygging av hørselshemninger er viktig for skolebarn

Forskerne har funnet ut at forekomsten av hørselsnedsettelser varierer fra 7 prosent til 16 prosent på de skolene som ble undersøkt. Dette var en høyere forekomst enn forventet.

Hovedårsaken til hørselstapet viste seg å være ørevoks, fremmedlegeme i øret eller infeksjoner. Noen få barn hadde et permanent hørselstap hvor det er behov for hjelpemidler og spesiell tilrettelegging. Men det interessante er at ved forebygging og lokal behandling, kan mange av barna behandles lokalt med relativt enkle midler.

Forskerteamet fulgte opp barna ved to av skolene i november 2019. De som hadde fått fjernet ørevoks og fremmedlegemer hadde nå tilnærmet normal hørsel. Behovet for bedre identifisering av hørselshemming hos skolebarn i lavinntektsland er tydelig. Like viktig blir bedre forebygging og enkle behandlingsalternativer.

Dette er nyttig kunnskap også for giverlandet Norge, som satser stort på utdanning, og nå etter hvert også på reell inkluderende utvikling. Potensialet for bedre språkutvikling, kommunikasjon og akademisk prestasjon bedres betydelig med enkle midler.

Store konsekvenser, enkel forebygging

Estimater tilsier at i områder sør for Sahara er forekomsten av hørselshemming blant barn rundt 8,6 prosent (dvs. nesten 18 millioner barn). Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) skyldes 60 prosent av alt hørselstap hos barn i utviklingsland mangel på forebyggende tiltak.

Hørselstapet har stor innvirkning på taleforståelse, språk og sosial utvikling. Det kan bidra til lesevansker og lave skriveferdigheter. Rapporten viser at halvparten av barna med nedsatt funksjonsevne, inkludert hørselshemming, aldri begynner på en utdannelse.

I løpet av de første årene på skolen, er graden av dropout dobbelt så høy blant hørselshemmede elever som blant de resterende elevene. Dette er ofte stigmatiserende og kan føre til økt risiko for vold. Erfaring viser at mange barn i utviklingsland aldri blir sendt på skolen, eller dropper ut, på grunn av nedsatt hørsel.

Årets Norad-konferanse formidlet spennende kunnskap og engasjement, ny teknologi og en optimistisk grunntone. «I Hear You»-prosjektet er nok et eksempel på at det nytter, det er viktig, og vi skal klare det.

At noen av problemene vi står overfor innenfor utdanningssektoren, skyldes ren ørevoks, er både overraskende, og på et vis, en lettelse. Det betyr at vi kan gjøre noe med det, raskt.