Helsepersonellkrisen – en etisk utfordring

Kinesiske Margaret Chan er nyvalgt leder av WHO. Hun mener den voksende helsepersonellkrisen representerer en etisk utfordring for verdens rike land.
- De rike landene trenger en felles politikk for å møte denne utfordringen. Norge, som verdens rikeste land, vil alltid klare en slik utfordring. Men det vil være uetisk dersom den rike delen av verden skal stjele helsepersonell. Derfor er en nødt til å finne en løsning på denne krisen, sier Chan.

Bedre helsetjenester. I tillegg til mangel på helsepersonell er WHO-direktøren opptatt av hvordan mangel på grunnlegende helsetjenester preger det afrikanske kontinentet.
- 1,2 milliarder mennesker har liten eller ingen adgang til helsetjenester. Dette må vi løse. Vi har en mengde helseinitativ som vektlegger resultater. For å skape resultater er disse tiltakene imidlertid avhengig av at helsetjenestene i landene fungerer. Likevel er det å styrke helsevesenet ikke hovedformålet til disse initiativene. Derfor trenger vi en felles politikk for å oppnå bedre helsetjenester, sier hun.
- Betyr det ar du også er kritisk til regjeringen og Jens Stoltenbergs innsats for barnehelse gjennom GAVI?
- Helsetiltak som GAVI er viktige. Men i en slik satsing er det viktig at også deler av investeringene brukes for å bygge infrastruktur i fattige lands helsevesen.

Arven fra Gro. Chan understreker hvordan helsespørsmål i dag har kommet høyt opp på den politiske dagsordenen - noe hennes besøk i Norge nylig tydelig illustrerte. I løpet av to hektiske februardager hadde Chan møter med fem ministere: statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, utviklingsminister Erik Solheim og helseminister Sylvia Brustad. Chan gir tidligere WHO-direktør Gro Harlem Brundland en del av æren for den økte vektleggingen av helse.
- Aldri har helsespørsmål fått så mye oppmerksomhet eller penger som under hennes regjeringstid. Jeg mener derfor at det er grunn til optimisme, tross mange store utfordringer, sier hun.
WHO-sjefen peker også på hvordan de globale virkningene av helseutfordringer som SARS og fugleinfluensa er med på å sette politisk dagsorden.
- Fra 1990 har vi fått én ny sykdom hvert år, og slik vil det fortsette framover.

Kyllingmordersken. Som daværende leder for helsedirektoratet i Hong Kong fikk Chan i 2003 direkte føling med epidemier - den gang SARS.
- Jeg måtte da ta avgjørelsen om å drepe 1,4 millioner kyllinger. Da jeg ble spurt om jeg var sikker i min sak, svarte jeg at de epidemiologiske undersøkelsene ga meg grunn til å være 70-80 prosent sikker. Men hva hvis det ikke virker? ble jeg spurt. «Da dreper jeg alle ender og gjess også», svarte jeg. «Og virker ikke det, så får hodet mitt rulle», forteller Chan smilende.
Hun understreker at verden nå trenger et WHO som er sterkt, troverdig og preget av innsyn.
- Og - det må være en kvinne på toppen. Meg.

Epidemienes tidsalder. Til tross for optimismen er Chan bekymret for fugleinfluensaviruset dersom viruset muterer og spres blant mennesker som en vanlig influensa.
- Den neste influensaen - dersom den kommer - vil være umulig å stoppe. Den vil være det verste. Fugleinfluensaviruset H5N1 har eksistert i minst fem år, og det vil ta år bare å få bukt med dette viruset blant dyr. Det eneste vi kan gjøre er å forberede oss.