Historikere i innspurten

Etter fire år med forskning sitter nå fire forfattere og skriver på harde livet. Underveis har de fått noen overraskelser. En av dem har vært at Arbeiderpartiet har stengt for innsyn til egne regjeringsdiskusjoner.

Bistandsaktuelt har møtt Jarle Simensen, Helge Pharo og Arild Engelsen Ruud, tre av personene som er sentrale i å sluttføre maratonløpet om norsk bistandshistorie. Foreløpig tier de om innholdet i de snart ferdige bøkene, men de snakker gjerne om hvordan de har arbeidet, og utfordringer det har bydd på.
- En overraskelse har kommet fra Arbeiderpartiet: De har ikke gitt oss lov til å se på partiets notater fra egne regjeringsdiskusjoner, forteller de. De sier at det var partileder Torbjørn Jagland selv som bestemte at de ikke skulle få slikt innsyn: - Og ekstra overrasket ble vi i og med at det ikke ble lagt slike stengsler for historikere, som for få år siden gjorde et tilsvarende arbeid om norsk utenrikspolitikk generelt.

Ap holder tett. I og med at Ap holder tett, vet historikerne ikke hva de går glipp av. Derfor vil de heller ikke spekulere omkring dette: - Men det hadde nok gjort arbeidet noe lettere, sier Per Hernæs, som leder styringsgruppen. - Men på denne andre siden tror jeg ikke det rammer selve verket som sådan, tilføyer han. Hernæs sier også at styringsgruppen ser på saken som et avsluttet kapittel: - Om ikke Ap vil åpne, så har de full rett til å la være, sier han.

Borgerlig åpenhet. Resultatet er uansett at offisielt har «bistandens historikerlag» dermed ikke hatt tilgang til Aps interne overlegninger. Det gjelder for regjeringene Brundtland I og II og for regjeringene Jagland og Stoltenberg. For Bratteli og tidligere regjeringer har de ikke møtt på tilsvarende stengsler.
- Når det gjelder de borgerlige, har vi derimot fått se alt: Bondevik I og II, Syse, samt materiale fra begge Willoch-periodene, forteller de.
Også en annen sak har de funnet noe overraskende: - Det er at det praktisk arbeidet med å utforme norsk politikk på bistandens område, ikke skiller seg vesentlig fra hvordan norsk politikk utformes på andre områder. Særlig ser vi dette ved oppnevning av ulike råd og utvalg. Sammensetningen av personer gjøres alltid med stor omhu, og både Regjering og Storting passer godt på at industri, fiske og landbruk alle er representert i slike komiteer, forklarer de.

Bare norsk. Historieverket om bistand er foreløpig et særnorsk «eksperiment». Såkalt likesinnede land som Danmark, Sverige og Nederland, som tradisjonelt har ligget på linje med Norge i høy giverprosent, har ikke satt i gang tilsvarende historiearbeider: - Vi vet at canadierne har gjort noen studier, men de er de eneste, og disse studiene handler mest om bistandens administrasjon, sier Per Hernæs.

Mange intervjuer. I løpet av de fire årene forskerne har arbeidet med bistandshistorien har mer enn hundre personer blitt intervjuet: - Særlig har det vært nåværende eller tidligere bistandsarbeidere, men også lektorer, økonomer og universitetsfolk, sier Jarle Simensen. - Bortimot et 50-talls hovedoppgaver har også vært et viktig grunnlagsmateriale.
En annen viktig kilde for dem alle har vært NORADs og UDs arkiver, samt de regjeringsnotater de har fått tilgang til. I tillegg har utenlandske arkiver som OECD/OEC i Firenze, National Archives i Washington, Public Records Office i London og Universitetsbiblioteket ved Yale blitt besøkt.
Et ledd i arbeidet har vært intervjuer i såkalte mottaksland. Samlet har 13 land blitt besøkt. Ifølge historikerne har det ikke vært vurdert å benytte historikere fra andre land, for eksempel samarbeidsland, til å skrive deler av historikerverket.
- Men vi har mye kontakt og får tilsendt notater o.l., sier Jarle Simensen.