Flere nye angrep i Sør-Sudan – fare for full krig igjen

Fredag forrige uke ble et Redd Barna-kontor i delstaten Jonglei, nord for Sør-Sudans hovedstad, Juba, angrepet. Ifølge organisasjonen var det væpnede gjenger som utførte angrepet. 

Bare dager før ble et sykehus drevet av Leger Uten Grenser i samme region truffet av et luftangrep fra regjeringen. Dette er det tiende sykehuset utsatt for lignende angrep siden desember i fjor. 

Leger Uten Grenser har sagt i en uttalelse at sykehuset var evakuert flere timer før angrepet, grunnet informasjon om et mulig angrep. 

Kampene i Jonglei som brøt ut i slutten av desember har drevet minst 180.000 mennesker på flukt.

Flere Panorama har snakket med mener angrepet markerer en klar opptrapping av det som har vært en vedvarende konflikt mellom presidenten Salva Kiir Mayardit og tidligere visepresident og opprørsleder Riek Machar. 

Konflikten forsterkes også av etniske skillelinjer og lokale maktkamper.

Komplisert konflikt

Konflikten har bakgrunn fra borgerkrigen som herjet i Sør-Sudan fra to år etter selvstendigheten i 2011. I 2018 kom en fredsavtale på plass, men det ble aldri helt implementert. 

De nyeste angrepene kommer etter regjeringen innførte restriksjoner på humanitær tilgang i områder styrt av den politiske opposisjonen.

Roar Haugsdal, ambassadør i Sør-Sudan, jobber tett sammen med regionale aktører for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. 

– Konflikten mellom de to hovedpersonene har vart lenge, men den siste eskaleringen startet våren 2025 da det brøt ut kamper i nordøstlige deler av landet, blant annet i Nasir. Samtidig ble det gjennomført tiltak som tilsidesatte bestemmelser i fredsavtalen fra 2018.

Fredsavtalen fra 2018, forteller Haugsdal, er grunnlaget for hele overgangsregjeringen. Kampene kommer som følge av at fredsavtalen ikke er blitt overholdt.

– Partene organiserer seg ofte langs etniske og politiske linjer, men bildet er ofte mer komplisert. Det finnes lokale allianser og splittelser som gjør situasjonen uoversiktlig.

Blir det fullskala krig?

Norge og flere andre land har kommet med en felles uttalelse i Juba hvor de fordømmer angrepene.

Haugsdal forteller at det internasjonale hjelpeapparatet, inkludert World Food Programme (WFP), har vært aktivt i området, men har også blitt rammet av angrep og plyndring. Noen humanitære kontorer ble også plyndret i forrige uke.

Det har også vært angrep mot kontorer til hjelpeorganisasjoner, blant annet Redd Barna, og enkelte sykehus er blitt angrepet. 

Haugsdal forteller at det er rapportert at lokale styrker lojale mot regjeringen kan ha stått bak enkelte hendelser, samtidig som andre angrep er blitt utført av opprørsgrupper eller rivaliserende styrker.

– Vi har vært krystallklare på at helsepersonell, sykehus og klinikker må beskyttes. Sykehusets beliggenhet var kjent for alle parter, og det gjør angrepet særlig alvorlig. Det er et tydelig brudd på humanitære prinsipper. Dette er også utviklingsministerens budskap.

– Hva kan blusse opp nå — blir det fullskala krig?

– Det er vanskelig å si. Det internasjonale samfunnet og eksperter opererer ofte med tre scenarioer:

1. Status quo: Kamphandlinger fortsetter på et lavintensitetsnivå, med spredte trefninger over større områder. Dette skiller seg fra massiv, høyteknologisk krigføring som i andre konflikter (for eksempel ved at bruken av droner er begrenset).

2. Forverring: En betydelig eskalering med mer omfattende kamphandlinger.

3. Forbedring: En våpenhvile og igangsetting av dialog mellom partene som kan føre til en de-eskalering.

– Vi frykter mest det andre scenarioet, sier Haugsdal.

Rettssak og bistandskutt

Munzoul Assal, professor ved CMI, tror situasjonen fort kan utvikle seg til fullskala krig. Han mener også de mye omtalte bistandskuttene fra USA, gjør regionen spesielt sårbar. 

Jonglei, en region sentralt i landet, området hvor de nyeste angrepene har skjedd er også et av områdene som er sterkest påvirket av matmangel. Ifølge FN er rundt 280 000 mennesker fordrevet grunnet konflikter og luftangrep siden desember. 

– Selv før de nyeste sammenstøtene var situasjonen prekær, og hjelpearbeid var helt avgjørende. Utenfor hovedstaden er sikkerheten dårlig, og befolkningen er helt avhengig av humanitær støtte. Kutt i bistanden rammer derfor svært hardt og kan gjøre situasjonen verre, forteller Assal.

Haugsdal forteller at Sør-Sudan lenge har vært et viktig bistandsland, men at i lys av bistandskuttene initiert av USA, at det viktig å holde søkelyset på myndighetenes ansvar. 

– Når humanitære organisasjoner får redusert handlingsrom, påvirker det hjelpen som når befolkningen. Innskrenkninger i tilgang som følge av restriksjoner fra lokale myndigheter eller sikkerhetssituasjonen fører til mindre helsehjelp og færre tjenester, sier han og legger til:

– Bistandskutt forverrer situasjonen ytterligere. På lengre sikt er vi bekymret for konsekvensene for sivilbefolkningen. Ansvaret for befolkningen i Sør-Sudan ligger kun hos myndighetene i landet. Det er avgjørende at de i økende grad tar ansvar for grunnleggende tjenester som helse og utdanning for egen befolkning.

Ifølge FN prioriterer landets ledere egne familier og nettverk. Blant annet var det i 2023 brukt like mye penger på presidenten sin helse, som det var satt til departementet for helse.