Innsamlingskontrollen skjerper regnskapsrutiner
Styreleder Kari Bølling i Innsamlingskontrollen vil skjerpe hvordan organisasjonene fører aktivitetsregnskapet sitt.
Flere organisasjoner har reagert til dels kraftig etter at Bistandsaktuelt i forrige nummmer påviste store forskjeller i organisasjonenes kostnader til innsamling og administrasjon. Bistandsaktuelts undersøkelse la organisasjonens egne aktivitetsregnskap til grunn, men organisasjonene mener tallene blir misvisende (se leserbrev side 26, red.anm.). De fleste mener at alle organisasjonene fører regnskap forskjellig, og dermed er det svært vanskelig å sammenligne tallene.
Fører forskjellig. Styreleder Kari Bølling i Innsamlingskontrollen - en stiftelse som skal sørge for at innsamlinger foregår på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig - forteller at dette er en sak de er meget opptatt av.
- Etter den nye regnskapsloven ble satt i verk, er vi i ferd med å lage et nytt regelsett for våre medlemsorganisasjoner. Der ønsker vi å definere mer spesifikt hvilke tall som skal hvor i regnskapet. Vi ønsker at det skal være tydeligere, slik at organisasjonene fører mer likt og dermed mer sammenlignbart. Men det vil alltid være forskjeller på hvordan man fører et regnskap, sier Bølling, som til daglig er innsamlingssjef i Redningsselskapet.
Dyrt å verve. Bølling er heller ikke interessert i å følge den svenske modellen, hvor man har satt en grense på 15 prosent.
- Det blir galt å sette slike regler. En slik prosentsats ville aldri en nystartet organisasjon klare. Det koster masse å starte en ny organisasjon, og selv Kirkens Nødhjelp sier jo at det koster 1500 kroner å verve en ny giver. Man kan ikke regne med at denne giveren bidrar mye til formål det første året, sier Bølling.
Drift koster. Samtidig mener styrelederen at organisasjonene fortsatt bærer med seg en gammel holdning om at man ikke forteller at det faktisk koster penger å samle inn penger.
- Man må ikke være flau over at det koster penger å drive en organisasjon. Samtidig følger Innsamlingskontrollen tett opp medlemsorganisasjonene. Innsamlingskontrollen ser ting og påpeker overfor den enkelte organisasjon hvis det skulle oppstå store kostnader. Det er trygt for giverne å gi til organisasjoner som er medlem av Innsamlingskontrollen.
Dyrt å samle inn privat. En annen faktor som gir store utslag i aktivitetsregnskapet, er at det er store forskjeller på hvor stor andel offentlige bidrag utgjør av de totale inntektene. En organisasjon som får størstedelen av sin inntekt fra det offentlige, vil ha lavere innsamlingskostnader og administrasjonskostnad, enn en organisasjon som stort sett samler inn fra det private givermarkedet.