Hektisk innsats for å få på plass våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas
Det var en hektisk, internasjonal innsats som til slutt førte til at Israel og Hamas inngikk en midlertidig våpenhvileavtale, ifølge en amerikansk kilde.
Den fem uker lange prosessen med å forhandle avtalen startet med at Qatar tok kontakt med USA og Israel, i forsøk på å få frigjort noen av gislene som ble tatt av Hamas-krigere under deres angrep mot Israel 7. oktober.
Det opplyser en høytstående amerikansk tjenesteperson til pressen onsdag. Personen snakket anonymt, men fortalte detaljert om det som har foregått de siste ukene.
Onsdag kunngjorde Israel og Hamas en våpenhvileavtale som skal sørge for at 50 gisler blir løslatt, mot 150 palestinske fanger. I tillegg skal det være en fire dager lang pause i krigshandlingene i Gaza.
Daglig kontakt
Qatar, som ledet forhandlingene om avtalen, ba om at det ble opprettet en egen gruppe for å jobbe med saken grundig og i hemmelighet, sammen med israelerne, forteller tjenestepersonen.
Qatar er vertskap for Hamas' politiske kontor, og har diplomatiske forbindelser med Israel. Det er også der den største amerikanske militærbasen i regionen holder til.
Regjeringen til USAs president Joe Biden hadde daglig kontakt med Qatar, Egypt og Israel om gisselspørsmålet, sier tjenestepersonen videre. Biden selv deltok i noen av samtalene, og var i et digitalt møte med familiene til gislene, i tillegg til at han reiste til Israel.
Etterretningen involvert
Frigivelsen av to amerikanske statsborgere 20. oktober ble sett på som et innledende skritt for de overordnede forhandlingene, sier tjenestepersonen.
– Vi var i stand til å spore, på en måte i sanntid, gislene i det de dro fra Gaza, over grensen og til frihet, sier hen.
At de kom seg trygt til Israel, ga en viss tillit til at Qatar kunne levere ved hjelp av den etablerte gruppen.
Senere ble også Mossad-direktør David Barnea og CIA-sjef William Burns involvert. Mossad og CIA er etterretningstjenester i henholdsvis Israel og USA.
Siden fulgte også flere telefonsamtaler mellom Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu i oktober.
La Hamas under press
Biden var daglig involvert i de vanskelige samtalene og forslag som ble forhandlet fram og tilbake, sier tjenestepersonen, som sier samtalene mest dreide seg om transportkorridorer, overvåking og tidsrammer.
Hamas ble lagt under sterkt press for å lage en liste over gislene de har tatt, ifølge tjenestepersonen.
Kommunikasjonen mellom partene var vanskelig, da beskjeder måtte sendes fra Doha eller Kairo til Gaza og tilbake.
I slutten av oktober hadde Hamas sagt at de kunne garantere rundt 50 frigivelser i første omgang, men på listen de la fram sto det bare ti navn. Den 9. november dro Burns til Doha for å hjelpe til med å lande en avtaletekst, men identifiseringen av gisler forble et punkt man ikke kom seg videre fra.
Biden ringte emiren av Qatar, sjeik Tamim bin Hamad al-Thani, 12. november og gjorde det klart at forhandlingene ikke var kommet langt nok, sier tjenestepersonen.
Kort tid etter identifiserte Hamas 50 gisler.
– Må sluttføres
Ettersom Israel trappet opp angrepene mot Gaza og antallet sivile dødsfall økte, ringte Biden til Netanyahu 14. november og oppfordret ham til å gå videre med avtalen, og Netanyahu sa seg til slutt enig.
Men plutselig, med en avtale i sikte samme dag, stoppet alt opp igjen, ifølge tjenestepersonen. Hamas hadde avbrutt samtalene.
Biden ringte emiren av Qatar igjen 17. november for å gjøre det klart at avtalen måtte sluttføres. To dager senere møtte amerikanerne den egyptiske etterretningssjefen Abbas Kamel og fikk forsikringer fra Hamas at de gjenstående hullene skulle tettes, sier tjenestepersonen.
– Da så de for første gang virkelig at ting falt på plass.
