Japan – bistandsgiver nr. 1

For å bygge opp økonomien etter andre verdenskrig tok Japan opp lån fra Verdensbanken og brukte pengene på å bygge infrastruktur og industri. Lånene betalte de punktlig tilbake. Det er denne oppskriften for utvikling Japans bistandsfilosofi er basert på, ifølge en DAC-evaluering.
- De siste ti årene har en prøvd å ta hensyn til kritikken, og mindre av den japanske bistanden går nå til infrastruktur og mer til utdanning og sosial utvikling. Allikevel har jeg inntrykk av at denne endringen ikke går så fort, og at det heller ikke er snakk om grunnleggende forandringer, sier høgskolelektor Oddvar Smukkestad ved u-landsstudiet på Høgskolen i Oslo. På begynnelsen av 90-tallet var han i Japan og forsket på japansk bistand, og siden har han fulgt bistandsutviklingen i landet.

Gode resultater. Smukkestad mener at Vesten ikke forstår den japanske bistandspolitikken - hvordan den fungerer og hvilke resultater den har gitt.
- Japanerne selv hevder at DAC-kriteriene for god bistand ikke yter full rettferdighet i forhold til japansk utviklingssamarbeid. De satser i stor grad på økonomisk samarbeid som bistandsform. Begreper som humanitær bistand og fattigdomsreduksjon har inntil nylig hatt liten plass i det japanske bistandsvokabularet. Næringslivssamarbeid er en integrert del av deres bistand og de japanske handelsselskapene «sogo shoshas» er viktige aktører i samarbeidet, sier Smukkestad.
Tradisjonelt har Japan hatt lav gaveandel, i 1997 var den fremdeles bare på 41 prosent, mens Norge og de fleste andre OECD-landene ligger nærmere 100%. Japan mener at utviklingslandene må ta ansvar og dermed initiativ for egen utvikling, ifølge en DAC-evaluering av landet.

Må betale tilbake. - Japan har mindre tro på gavebistand enn oss og mener at når mottaker vet at han må betale pengene tilbake, vil han også satse på fornuftige prosjekter som gir avkastning og gjør det mulig å betale beløpet tilbake. Derfor satser Japan heller på bistandslån, sier Oddvar Smukkestad.
Han er uenig i kritikken av Japan, og mener at vi bør se bak de teoretiske DAC-kriteriene når vi skal vurdere japansk bistand.
- Dersom vi ser på deres største mottakerland, slik som Taiwan og Sør-Korea tidligere - og Indonesia, Thailand og Malaysia i det siste, så er det nettopp disse landene som har lykkes i å skape økonomisk utvikling og de er i dag alle å regne for NIC-land dvs. nyindustrialiserte land som har gjennomgått en omfattende industriell utvikling og modernisering, sier Smukkestad.

Bistand til Asia. Japan har først og fremst satset på bistand til asiatiske land. Doktorstipendiat Morten Bøås mener Japan er ærligere enn andre land når de begrunner sin bistandspolitikk.
- Japan sier åpent at de ønsker å åpne regionen for landet sitt - både politisk og økonomisk. De gir bistand ut fra at de er avhengig av stabil tilgang på råvarer og avhengig av politisk stabilitet i regionen. Gjennom store bidrag skaper de «good-will» blant de andre landene. Japan er en populær bistandsyter fordi pengene sitter relativt løst, og at de heller ikke legger veldig store føringer, sier Bøås.

Skyldfølelse. UNDPs visedirektør Eimi Watanabe, som selv er fra Japan, mener det er viktig å se historien for å forstå japansk bistand.
- Norges bistand har sprunget ut av veldedighet og misjonsvirksomhet. Japans bistand kommer ut fra en skyldfølelse - man ville bøte på ødeleggelsene etter krigen. Det førte til at man ikke spurte eller krevde hva pengene skulle gå til, man bare betalte, sier Watanabe.