Lars Henning Lund (27), Tonje Lilaas Larsen (21), xxxx (27), Karian Bones (25) og Lisa Akerø (28) er utviklingsstudenter ved Høgskolen i Oslo og håper på jobb. Foto: Ingvild Sahl

860 studieplasser i arbeidsledighet?

Ved høstens opptak til høgskoler og universiteter står over 860 studieplasser og venter på idealistene som vil forandre verden. Nesten ingen av dem vil få jobb i bistandsbransjen.

Publisert

De ville forandre verden. Men ettersom årene har gått ved Utviklingsstudiet ved Høgskolen i Oslo har de blitt mer og mer desillusjonerte og nedtrykte. Drømmejobben i bistandsbransjen virker lysår unna.

– Karrieredagen var veldig demotiverende. Der fikk vi vite at bistandsbransjen heller ansetter folk med en spesifikk bakgrunn i for eksempel statsvitenskap, jus eller kunst enn folk med utviklingsstudier, sier Tonje Lilaas Larsen (21).
Etter tre års studier om alt som er vondt og vanskelig i verden hopper hun derfor over på fem nye år med jusstudier.

– Alternativet er å jobbe frivillig i mange år, og lære meg 14 språk, før jeg eventuelt kvalifiserer for en jobb. Jeg tror jusstudier er enklere, sier hun.


Blir lærer

Medstudent Lars Henning Lund (27) har krøpet til korset og søkt pedagogikk for å bli lærer. Etter tre år med utviklingsstudier sitter han igjen med en følelse av at studiet er konstruert for å pynte på høgskolens regnskap.

– Utviklingsstudier er populære studier som trekker til seg mange motiverte og flinke studenter. Samtidig er vi billige i drift, siden vi er mye ute i felten og skriver mange hjemmeoppgaver. Vi gir pluss i regnskapet, men har ingen jobb å gå til når vi er ferdige, sier han.

Da han nylig søkte på utviklingsrelaterte stillinger for å teste markedet, havnet han i kø med mange hundre andre håpefulle. Ved politiets utlendingsenhet fikk han beskjed om at kontaktpersonen for en stilling hadde sett seg nødt til å bytte telefonnummer. Pågangen av søkere til en stilling innen asylfeltet var så stor at vedkommende knapt fikk gjort annet enn å svare på telefoner.


Over 860 studieplasser

Ved høstens opptak til høyere utdanning står mer enn 860 studieplasser og venter på unge og inspirerte idealister som vil studere utvikling og internasjonale spørsmål. De kan velge mellom ett- eller treårsstudier. I tillegg kommer en rekke masterstudier. Det er langt flere enn antall plasser innen andre samfunnsvitenskapelige disipliner som sosialantropologi, sosiologi og statsvitenskap (se faktaboks).

Men som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt er kampen om bistandsjobbene beinhard. En utlyst stilling på lavere nivå i en bistandsorganisasjon, i Norad eller i Utenriksdepartementet får nesten alltid over 100 søkere, hvor de fleste er svært godt kvalifiserte.

Kjell Arne Klingen, seniorrådgiver i personal- og administrasjonsavdelingen i Norad kan ikke huske å ha ansatt en eneste person med bakgrunn innen utviklingsstudier.

– Vi ansetter ofte personer med faglig retning innen statsvitenskap, sosiologi, jus eller geografi, som enten har peilet seg inn på en region eller et tema som er relevant for oss. Det er nok få som lar seg blende av at du har et utviklingsstudium på CV-en, sier han.


– Må realitetsorienteres

Studieleder ved internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo, Johnny Aasen, innrømmer at utviklingsstudentene som ser for seg en karriere i bistandsbransjen går en tøff fremtid i møte.
– Siden så mange velger denne typen studier, er det nok viktig at vi realitetsorienterer studentene tidlig i studieløpet.

De som fortsetter etter ett år, må tenke nøye igjennom hvordan de vil gå videre med dette, sier han, og understreker at problemstillingen ikke er unik for utviklingsstudiene, men gjelder alle samfunnsvitenskaplige disipliner.

Han mener imidlertid studiet, i kombinasjon med utdanninger som journalistikk, lærer, sykepleier, økonomi eller jus kan gi en svært relevant kompetanse.

– De aller fleste av våre studenter tar et årsstudium, og kombinerer dette med annen utdanning. Som lærer får de for eksempel en svært god bakgrunn for å undervise i samfunnsfag, sier han.
 


Aner ikke om de får jobb

Verken Høgskolen i Oslo eller andre studiesteder Bistandsaktuelt har snakket med har undersøkt hvilke jobber studenter som har studert utvikling ender opp med.

– Skjønner du at enkelte studenter føler seg lurt når de har fullført en bachelorgrad i utviklingsstudier, bare for å havne bak jurister, statsvitere og sosiologer i kampen om bistandsjobbene?

– Etter tre år hos oss burde de ha skjønt at det finnes svært få bistandsjobber i Norge i dag. Samtidig er studentene som kommer inn på utviklingsstudier hos oss svært flinke. Og flinke studenter får jobb, sier han.
Utviklingsstudent Lisa Akerø (28) synes arbeidsgiverne bør sette seg bedre inn i hva utviklingsstudiene egentlig er.

– Vi blir for eksempel undervist i alt som kan gå galt når man kun har et økonomisk eller et statsvitenskapelig perspektiv på utvikling. Vår flerfaglige tilnærming er veldig nyttig i bransjen. Jeg tror mange arbeidsgivere ikke skjønner hvilken kunnskap vi sitter på, sier hun.



Powered by Labrador CMS