Forsvarer statsbudsjettet: – Alle ser til Norge

– Her i Verdensbanken sier alle at de ser til Norge, forteller utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) på telefon fra Washington D.C.

Han er på Verdensbankens årsmøte i den amerikanske hovedstaden når han snakker med Panorama, og forteller at «alle» sier at Norge er deres «mest forutsigbare og beste partner».

– Nær sagt alle andre land gjør store bistandskutt, og det legges merke til at Norge ikke gjør det. Derimot står vi fast ved et høyt bistandsnivå, sier Aukrust.

Norge er landet som gir mest av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand, og er sammen med Luxembourg de eneste landene som gir én prosent av BNI.

På hjemmebane hagler likevel kritikken mot ham og regjeringen etter at de la fram forslaget til statsbudsjett for 2026 forrige uke. Den handler ikke først og fremst om hvor mye regjeringen vil bruke på bistand, men om hvilke formål de vil støtte.

– Jeg er stolt og veldig fornøyd med prioriteringene vi gjør. Men i en verden med veldig store behov, må vi gjøre tøffe prioriteringer, sier utviklingsministeren.

Mer til Ukraina, mindre til Afrika 

En av regjeringens prioriteringer, er å foreslå at hver fjerde bistandskrone skal gå til Ukraina. Samtidig foreslås det kutt i støtten til Afrika og arbeidet for matsikkerhet. 

Det har fått flere partier og organisasjoner til å rase. Kirkens Nødhjelps sjef, Anne-Cecilie Kaltenborn, har blant annet sagt at om man glemmer verdens fattigste i et bistandsbudsjett, endrer man i praksis hva bistand er. 

– Har regjeringen redefinert norsk bistand?

– Nei, det har vi ikke. Men det er utvilsomt at krigen i Ukraina får en veldig stor påvirkning på utviklingspolitikken vår, svarer Aukrust.

Grunnen til det er ifølge utviklingsministeren at det er en humanitær krise og en krig som utspiller seg nær våre egne grenser.

– Har sikkerhetspolitiske hensyn da veid tyngre enn hensynet til verdens fattige?

– Det er stor fattigdom i Ukraina, så jeg godtar ikke premisset om at dette ikke er fattigdomsreduserende bistand. Det er stor humanitær lidelse i Ukraina, og vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.

– Men sikkerhetspolitikk har alltid vært viktig i utviklingspolitikken vår. Det er to sider av samme sak. Det å bidra til utvikling er å bidra til en mer stabil og fredelig verden, også for Norge.

Aukrusts hjertebarn 

Man ser nå konturene av en ny verdensorden i bistanden. Det skyldes at verdens tidligere klart største bistandsgiver i absolutte tall, USA, sammen med andre store giverland som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland, kutter i bistanden.

Dette må også få konsekvenser for hvordan norsk bistand skal se ut, mener Aukrust.

– Jeg mener spørsmålet vi må stille oss er: Hvor trengs Norge mest, og hvor kan vi gjøre størst forskjell? 

Utover Ukraina har regjeringen derfor hatt tre hovedprioriteringer i dette budsjettforslaget, ifølge Aukrust:

• Midtøsten: En krig som har skapt enorme behov, og en region der Norge har spilt en viktig rolle i mange år.
• Likestilling: Et felt som opplever store tilbakeslag internasjonalt, og der Norges stemme trengs.
• Kampen mot sosial ulikhet: En sak som ligger i kjernen av Arbeiderpartiets politikk, også internasjonalt. Som del av det, kampen mot ulovlig kapitalflukt.

– Det betyr ikke at andre behov, enten det er i Haiti eller på Afrikas horn, ikke er viktige. Listen over behov i verden er utømmelig. Men vi må gjøre noen prioriteringer om hvor vi kan utgjøre størst mulig forskjell.

Hva ville Tvinnereim sagt?

Ett av kuttene som foreslås er å kutte arbeidet for matsikkerhet – som var den forrige utviklingsministeren fra Senterpartiets hjertesak – med 700 millioner kroner.

– Hva tror du din forgjenger Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier om du møter henne ved kaffemaskinen i UD?  

– Det må du nesten spørre Tvinnereim om. Hun er jo ute av politikken og jobber i UD nå.

– Men ved å prioritere enkelte områder betyr det at andre får mindre. Det handler ikke om at matsikkerhet er uviktig, men at vi har måttet prioritere det vi mener er viktigst.

For å få flertall for budsjettet må Arbeiderparti-regjeringen imidlertid sikre støtte fra Senterpartiet. De må også ha støtte fra SV, Rødt og MDG. Det blir ingen enkel oppgave når alle partiene i den såkalte «tuttifrutti-koalisjonen» har egne hjertesaker.

– Bistandsprosenten holdes kunstig oppe

MDG-leder Arild Hermstad mener at Arbeiderpartiets bistandsbudsjett «parkerer Norge på sidelinjen i kampen mot fattigdom og ulikhet».

– Bistandsprosenten holdes kunstig oppe ved å telle Ukraina-midler som bistand. Det hjelper på regnearket til Støre og Vedum, men ikke for verdens fattigste land som trenger oss mer enn noen gang, sa MDG-leder Arild Hermstad til Panorama forrige uke.

Denne kritikken forstår ikke Aukrust. Han understreker at Ukraina-bistanden definitivt er innenfor OECDs regelverk for hva som kan regnes som offisiell bistand.

Den høye Ukraina-støtten er heller ikke bare regjeringens politikk, men noe hele Stortinget – på tvers av politiske partier – står bak, påpeker han.