Jungeltraktor på snøføre
ÅS I AKERSHUS (b-a): – Glem veiene, tilpass kjøretøyene, lyder Svein Lies oppfordring til norske bistandsorganisasjoner. Han menerat enkel teknologi kan spare betydelige pengebeløp, som i dag blir brukt på veibygging. Nå håper han at bistandsmiljøet skal få øynene opp for jungeltraktorens muligheter.
Mange norske bistandskroner har gjennom årene gått til bygging og vedlikehold av veier. For mange, mener sivilingeniør Svein Lie.
Sammen med Institutt for tekniske fag (ITF) ved Norges Landbrukshøgskole i Ås, har Lie nå utviklet en firehjulsdrevet transporter satt sammen av brukte deler. De fleste delene fant man hos en bilopphugger. Prototypen har en prislapp på under 20.000 kroner - i Norge.
Doningen går foreløpig under betegnelsen GT - «Getting There», men i de tekniske miljøene har den også fått tilnavnet «jungeltraktoren». Tanken er at kjøretøyet kan erstatte den kostbare veibyggingen. I alle fall som en midlertidig løsning.
Tenk behov, ikke vei. Svein Lie er utdannet transportingeniør fra University of Michigan og har blant annet flere års erfaring fra Transportøkonomisk Institutt. Han har også jobbet med transportspørsmål for Norsk Folkehjelp i Afrika. Og det var under Afrikas røde sol at ideen om jungeltraktoren begynte å ta form.
- Jeg så at det var ikke nødvendigvis en vei som måtte til for å dekke transportbehovet. Et kjøretøy tilpasset behovet er langt billigere og ofte mer funksjonelt, mener Lie og skotter bort på den grønne farkosten.
- …som for eksempel?
- Som for eksempel i områder med lav befolkningstetthet og jordbrukspotensial. Her er behovet å få inn forsyninger, eksempelvis såkorn, samtidig som egenproduserte varer trenger å komme til markedet. I tillegg kan GT'n tilkoples landbruksredskap og brukes som ordinær traktor, forklarer han. Og tilføyer: - En sideeffekt vil være sysselsettingen forbundet med monteringsarbeidet.
Han ser også for seg at rene nødhjelpsoperasjoner kan bruke jungeltraktoren. Dette fordi den enkelt kan demonteres for transport, er lett, tar liten plass og ikke stiller krav til medbragt lager av reservedeler. Han avviser at det er snakk om å eksportere annenrangs teknologi.
- Slettes ikke, det handler mer om å bruke de tilgjengelige ressursene. Tanken er ikke å eksportere deler eller ferdige kjøretøyer. GT'ene bør i prinsippet bygges der de skal brukes, med de deler som er tilgjengelig der og da, sier Lie.
«Lack of spare parts». Teknisk sett er konseptet svært enkelt, skal vi tro sivilingeniøren. Man ser hva slags deler man har tilgjengelig, finner fram rutearket med tegningen og skrur det hele sammen. Resultat: Et firehjulsdrevet kjøretøy med styring på begge aksler og terreng-egenskaper som overgår selv de mest moderne gardstraktorer.
- Alle som driver med bistandsarbeid har opplevd at prosjekter stopper opp, helt eller delvis, på grunn av ukevis med venting på reservedeler fra fabrikanten. Med GT'n blir det annerledes. Komponenter fra en gammel lastebil eller personbil duger i massevis, mener Lie.
Kravet til teknisk kompetanse er begrenset. De fleste som har tatt i en skiftenøkkel og et sveiseapparat kan lett sette sammen doningen.
- Akkurat det er ikke noe problem. Det er få mekanikere som er så kreative som de vi finner i de fattige landene. Med tilgang på enkelt verktøy er det nesten ikke grenser for hva de kan trylle fram, er hans erfaring.
For tiden er det to lærlinger som har det praktiske ansvaret for jungeltraktoren på ITF - riktignok under kyndig veiledning.
Tåler 45 grader. Og det GT'n mangler i kjørekomfort og hastighet, tar den suverent igjen i framkommelighet og konstruksjon. Mens en vanlig landbrukstraktor velter på rundt 30 grader, sto GT'n fortsatt støtt på det bratteste utslaget på velterampa - nesten 45 grader. I praksis betyr det at du kan kjøre opp unnarennet i Holmenkollen, snu sideveis og kjøre ned igjen.
En egenvekt på 1,6 tonn, samtidig som lastekapasiteten er på ca 4 tonn, er også mer enn de fleste traktorfabrikanter kan slå i bordet med.
Per i dag har Svein Lie og hans kollegaer innledet et samarbeid med Universitetet i Katmandu om en «markedsundersøkelse».
- De foreløpige tilbakemeldingene fra Nepal viser at vi har truffet spikeren på hodet. Konseptet passer utmerket i forhold til behovet. Samtidig er nødvendige deler og ekspertise tilgjengelig, og prisen på det ferdige produktet overkommelig. Jeg er optimistisk med tanke på en lansering av konseptet, smiler Lie.
Episkopal støtte. Også biskopen i Torit, Sør Sudan, som har vært på ITF og sett jungeltraktoren i aksjon, har meldt sin interesse. Hans ide er å bygge om skrotbiler for å ta seg av transport av forsyninger fra Kenya. Biskopen er overbevist om at det er en bedre løsning enn dagens dyre flydropp. Han ser dessuten for seg at et norsk-sudansk samarbeid om kompetansebygging vil skape positive ringvirkninger. Nå håper Svein Lie på gehør også fra det internasjonale bistandsmiljøet.
- Selvfølgelig, det er jo et helt naturlig miljø for oss å samarbeide med. De bør jo være de første til å se hva slags muligheter dette kjøretøykonseptet representerer, mener han.
Kjartan Høvik er frilansjournalist.