Kina – bistandsmottaker nr. 1
Kina er verdens største mottaker av bistand. Det viser de siste tallene fra DAC over offisiell bistand (ODA). I 1998 mottok ettpartistaten i alt om lag 16 milliarder kroner i bistand fra OECD-landene. Store vei- og damprosjekter er typiske bistandsformål i Kina, der vestlige land samtidig posisjonerer seg i forhold til det voksende kinesiske gigant-markedet.
Japan står alene for om lag 60 prosent (9,5 mrd. kroner) av bistanden til Kina, og har gitt omfattende bistand til den tidligere fienden i over tyve år. Allerede i 1979 gav Japan et billig lån på 1,5 milliarder dollar over fem år til infrastruktur-prosjekter. Det meste av den japansk bistanden til Kina er lån og over halvparten av bistanden går til infrastruktur og industribygging.
Blant de europeiske landene skiller Tyskland seg klart ut som en stor giver, og tyskerne har Kina som sitt klart største mottagerland. Samtidig er Tyskland også det landet som har desidert størst samhandel med kineserne. Den tyske bistanden til Kina var i 1998 på hele 432 millioner dollar. Tyskerne prioriterer særlig utdannelse, helse og infrastruktur i sin bistand til kineserne.
Finnene står på. Verken Norge, Sverige eller Danmark har den mektige stormakten i øst blant sine «ti på topp-bistandsland». Finland derimot har Kina på annenplass med om lag 136 millioner kroner i 1998. At Kina kommer så høyt opp på den finske statistikken skyldes at Finland på nittitallet ga flere såkalte «blandede kreditter» til Kina .
Norges bistand til Kina har de siste årene ligget på mellom 90 og 120 millioner norske kroner, viser NORADs ferske bistandsstatistikk. Miljøtiltak og næringslivssamarbeid har stått sentralt i det norskkinesiske samarbeidet.
Miljø og næringsliv. I 1999 var Norges bistand til Kina på 109 millioner kroner, noe som utgjorde 1,5 prosent av den norske bistanden.
Tilskudd til miljøverntiltak utgjorde i underkant av 24 millioner kroner. 14 millioner kroner gikk til blandede kreditter ved eksport til Kina, og Kina var dermed nest største mottaker på denne ordningen. Også for låneordningen for etablering i utviklingsland lå Kina i fjor på en annenplass (etter Bangladesh) - med 19 millioner kroner. Støtte til godt styresett, demokrati og menneskerettigher utgjorde i fjor i underkant av 9 millioner kroner. De frivillige norske organisasjonene sto for 28 millioner kroner av den norske bistanden.
Mer vei og dam enn helse. Selv om over to tredeler av bistanden til Kina er bilateral, er multilaterale organisasjoner også svært aktive i Kina . Tretten forskjellige FN-organisasjoner opererer i landet. UNDP og FAO er de mest aktive. Verdensbanken og Asiabanken har begge Kina som sin største låntager. Både Verdensbanken og Asiabanken profilerer i økende grad fattigdomsbekjempelsen i sitt samarbeid med Kina. I 1999 var det imidlertid bare 8 prosent av lånene fra Verdensbanken som gikk til helse og utdanning. Til sammenligning gikk 43 prosent til investeringer i infrastruktur.
Tidligere i år ble et lån på 340 millioner kroner fra Verdensbanken holdt igjen. Pengene skulle brukes i Qinghai-provinsen og var tenkt som en del av en større modernisering av den fattige, vestlige delen av Kina. Det knyttet seg imidlertid så mye usikkerhet til detaljene rundt prosjektet, særlig i hvilken grad Han-kinesere skulle flyttes inn i minoritetsområder, at Verdensbanken så seg nødt til å holde tilbake lånet og å nedsette en undersøkelseskommisjon. En rekke større kinesiske utviklingsprosjekter har de siste årene måttet tåle kritikk fra miljø- og menneskerettighetsforkjempere.
Tilgitt etter kort tid. Etter at Kina begynte å føre en mer åpen politikk på slutten av syttitallet økte bistanden raskt. I 1988 var Kina på fjerde plass på DACs liste over bistandmottagere. Som en følge av de kinesiske myndighetenes brutale svar på demonstrasjonen i 1989 ble så å si all bistand til Kina stanset.
Det tok imidlertid ikke lang tid før hjelpen ble gjenopptatt. Japan var førstemann tilbake og etter et drøyt år var de fleste andre donorer på plass igjen. Japan stanset også gavebistanden til Kina etter at kineserne hadde foretatt prøvesprengninger av atomvåpen i 1995.
Det største giverlandet i Europa, Tyskland, frøs sin bistand i 1993 i protest mot menneskerettighetssituasjonen i landet.
Kina yter for øvrig selv betydelig bistand til fattige land, blant annet til afrikanske land sør for Sahara.
Tor Aksel Bolle er frilansjournalist med spesiell interesse for Kina.