Korrupsjon truer de fattige

Indeksen viser at mer enn to tredjedeler av de 159 landene som er undersøkt i årets CPI scorer lavere enn 5 på en skala hvor 10 er best. Dette er en indikasjon på alvorlig korrupsjon i de fleste land som er med i undersøkelsen.
Til tross for framskritt på mange felt, blant annet med FN-konvensjonen mot korrupsjon, scorer nesten 70 land, mer enn halvparten, lavere enn 3 på indeksen. Det indikerer et meget høyt korrupsjonsnivå. De landene som ligger dårligst an på korrupsjonsindeksen er blant verdens fattigste land, slik som Tsjad, Bangladesh, Turkmenistan, Myanmar og Haiti.
CPI illustrerer den doble byrden som korrupsjon og fattigdom utgjør for befolkningen i utviklingslandene. De to ondene forsterker hverandre, og skaper spesielt vanskelige levekår.

Verdens ledere har satt som mål å halvere fattigdommen i verden innen 2015. Dersom trendene fra de siste ti årene fortsetter, kan dette bli svært vanskelig. Korrupsjon er en trussel mot Tusenårsmålene fordi den undergraver økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Kamp mot korrupsjon er derfor helt nødvendig for å skape en bedre framtid for de fattige og må inkluderes i planene for å øke ressurser til å redusere fattigdommen, både i det internasjonale giversamfunnet og på nasjonalt nivå.
Forskning viser at utenlandske investeringer er lavere i land med mye korrupsjon, som igjen er en hindring for økonomisk vekst. Styresett-reformer og anti-korrupsjon er viktige tiltak for å gjenskape den tilliten som er nødvendig for å tiltrekke utenlandske investeringer, samtidig som slike reformer bidrar til sosial utvikling, slik som lavere barnedødelighet, høyere inntekter og utdanningsnivå.

Korrupsjon er kalkulert tyveri fra de svakeste i samfunnet - fra de som er minst i stand til å beskytte seg. Verdens ledere må derfor holde sine løfter i forhold til å tilby økonomiske ressurser og ekspertise. I denne sammenheng er det viktig at kvaliteten på bistanden sikres slik at det blir mer og bedre utvikling for pengene.
Ratifiseringen av FN-konvensjonen mot korrupsjon i høst etablerte en global juridisk ramme for anti-korrupsjonsarbeidet. Konvensjonen som trer i kraft i desember, vil blant annet bidra til tilbakeføring av stjålne penger og tiltak for å bekjempe hvitvasking, åpne for straffeforfølgelse av utenlandske selskaper og forby bestikkelser av utenlandske tjenestemenn. Lavinntektsland som implementerer konvensjonen vil ha en klar fordel i konkurransen om utenlandske investeringer og økonomisk vekst.

Det er verd å minne om at alle de norske hovedsamarbeidslandene (Bangladesh, Nepal, Tanzania, Malawi, Mosambik, Uganda og Zambia) scorer lavere enn 3 på årets CPI, og tilhører dermed gruppen med høyest korrupsjonsnivå.
Norske myndigheter med den nye regjeringen bør ta dette på alvor, både når det gjelder å styrke styresettreformer i mottakerlandene, men også å sørge for at mekanismene for bistandsoverføringene sikres med anti-korrupsjonstiltak i alle ledd fra giver til mottaker. (Innlegget er forkortet, red.)

Gro Skaaren-Fystro er spesialrådgiver i Transparency International Norge.