Krigen i Colombia kan gi enorm humanitær krise

- Som følge av at fredsdialogen ble avbrutt i februar, er krigen trappet opp. Foreløpig er det likevel mest snakk om posisjonering, og en virkelig opptrapping ventes først senere på året, sier stedlig representant i Flyktningerådet, Eigil Kvernmo.
Minst to millioner mennesker er på flukt overalt i landet, ikke minst i Norte de Santander - der Flyktningerådet er engasjert i å hjelpe en befolkning som er under press fra de paramilitære styrkene. Andre områder med mange internflyktninger er Magdalena Medio, områdene langs grensa til Ecuador og i den bananproduserende regionen Urabá i nordvest.

Økt spenning. Etter at fredsprosessen ble brutt, er de vel 200.000 innbyggerne i den tidligere demilitariserte sonen som regjeringen overlot til FARC-geriljaen som ledd i fredsprosessen, også i faresonen. Befolkningen her er ikke nødvendigvis tilhengere av geriljaen, og de ble aldri spurt da regjeringen overlot området deres til geriljaen. Ikke desto mindre er de i de paramilitæres øyne stemplet som geriljasympatisører fordi de har bodd under geriljaens kontroll i flere år.
Etter at de militære gjeninntok området, er det lagt lokk på nyhetsdekningen. Men det er kjent at de paramilitære allerede har fulgt i de militæres fotspor inn i området.
Mens de militære har konsentrert seg om å få kontroll over den demilitariserte sonen, blant annet gjennom intens bombing, har FARC trappet opp kidnappinger, sabotasjeaksjoner og veisperringer. De høyreekstreme paramilitære gruppene har på sin side varslet en ny offensiv mot FARC, og i midten av mars ble erkebiskopen i Cali Isaias Duarte drept.
Ingen vet hvem som sto bak, men mye tyder på at det var narkomafiaen, som har nære forbindelser til de paramilitære.

Militær løsning mest sannsynlig. Flyktningerådet er bekymret for både de fordrevne og for sine samarbeidspartnere og menneskerettighetsorganisasjoner som arbeider med de fordrevne.
- Flere mennesker vil måtte krysse grensene til nabolandene etter at borgerkrigen tilspisses. Allerede er tusenvis av colombianere i eksil, ikke minst i grensetraktene i Ecuador og Venezuela. Disse landene frykter også at krigen kan komme til å velte inn over deres grenser, sier Eigil Kvernmo.
Kvernmo er ikke optimistisk når det gjelder framtida. Han tror det vil ta år før fredsprosessen blir gjenopptatt, ikke minst fordi den høyreorienterte Alvaro Uribe ligger an til å vinne presidentvalget i mai.

Støtter hard linje. - Alt tyder på at alle partene i krigen satser på en militær løsning. Med Alvaro Uribe som president vil regjeringen helt klart satse på en militær framfor en fredelig løsning, sier han.
De paramilitæres virksomhet hører man lite om i mediene. Der er det geriljaens krig det fokuseres på, og folk flest er så lei av sabotasjen og kidnappingsvirksomheten at de ifølge meningsmålingene støtter den harde linja regjeringen har lagt seg på.
- I en kontekst der USA er med på å drive fram en militær løsning på konflikten, er det uhyre viktig at Norge trer fram som et land som fokuserer på menneskerettigheter, folkerett og det humanitære som motvekt, understreker han.

Nils Myklebost er journalist og skriver blant annet for NTB og Associated Press.