Krise på Afrikas Horn

En ny krig vil ha katastrofale konsekvenser, både for de to landene og for regionen. Den forrige militære konflikten mellom Etiopia og Eritrea fra 1998 til 2000 krevde nær 100 000 liv og førte til omfattende materielle ødeleggelser. Både FNs generalsekretær og lederen for Den afrikanske union har oppfordret partene til å vise tilbakeholdenhet og avstå fra handlinger som kan bidra til å forverre situasjonen ytterligere. Også norske myndigheter søker på ulike måter å bidra til en fredelig løsning av en tilsynelatende fastlåst situasjon.

Mange mener at Etiopias statsminister Meles Zenawi nå utnytter konflikten med Eritrea til å samle nasjonen mot en ytre fiende og samtidig avlede oppmerksomheten fra den politiske krisen i Etiopia. Uroen etter valget 15. mai i år fortsetter, og myndighetene har slått svært hardt ned på protester og demonstrasjoner. Over 100 mennesker er drept i sammenstøt med politiet. Flere tusen er fengslet, deriblant ledelsen i opposisjonspartiet CUD og representanter for fagbevegelse og media. I tillegg meldes det nå at 18 000 mennesker er internert (se artikkel i denne utgaven).

Etiopiske myndigheter har et spesielt ansvar for å bidra til en fredelig løsning på konflikten med Eritrea og den politiske krisen i landet. Ny fremdrift i grensekonflikten fordrer at Etiopia etterlever sine forpliktelser i forhold til Grensekommisjonens kjennelse. Det er viktig at det internasjonale samfunn utviser et sterkere engasjement og øver press på partene. Ikke minst gjelder dette USA. Det engasjementet som African Union og dens formann Alpha Oumar Konare har tatt, er i seg selv positivt. I lys av krigstrusselen og menneskerettighetsovergrepene er det også rimelig at giverland nå vurderer sitt videre samarbeid med Etiopia.