Krøll med kvinner og kjønn
I FORRIGE NUMMER av Bistandsaktuelt diskuterer Geir T. Tonstøl «gender mainstreaming» (integrering av kjønnsperspektiv) med bakgrunn i NORADs seminar om dette 16. mai.
Jeg mener Tonstøl roter med begreper og synspunkter fra deltakerne i sin beskrivelse av seminaret. Å «feminisere» bistandsarbeidet ble nevnt i diskusjonen, uten at vi brakte klarhet i hva som kan ligge i det. Å tillegge innleder Susanne Possing dette begrepet og knytte det til et ønske om å gå tilbake til WID tankegangen, er ikke slik jeg hørte diskusjonen. Videre synes jeg han tolker Tove Strands uttalelse om å bygge opp kvinners maktbase i helt feil retning når han sier det er et steg tilbake. Vi er svært mange - ikke minst kvinner og kvinneorganisasjoner i Sør - som mener det er helt essensielt for å komme fremover i utviklingsdebatten. NORADs direktør er altså her helt oppdatert i den globale diskusjonen, i motsetning til hva Tonstøl tror.
I SIN ARTIKKEL gjør Tonsdøl etter min mening en helt grunnleggende feilkopling når han bruker begrepene kvinner og kjønnsrelasjoner som motsetninger til hverandre. At kjønnsrelasjoner er maktrelasjoner, og at vi må ta i betraktning hvordan kvinner lever, er gammelt nytt. For oss som arbeider for å styrke kvinners stilling på alle samfunnsområder, er det helt selvsagt at kjønnsrelasjoner, kjønnsroller og ideologi rundt maskulinitet og femininitet må analyseres og arbeides med for å oppnå likestiling mellom kvinner og menn.
For meg handler debatten om «gender mainstreaming» om følgende sentrale problemstillinger. Hva skal integreres, hvem har ansvar for å gjøre det, hvordan skal det gjøres og hvilke resultater skal vi oppnå? Jeg synes FNs utviklingsprograms (UNDP) definisjon for «gender mainstreaming» «en strategi for å styrke kvinners stilling og fremme likestilling», er bra.
DET ER I forhold til en slik definisjon jeg frykter at begreper som kjønn og kjønnsperspektiv kan føre oss inn i en evig akademisk gang rundt grøten. Kvinner i Sør gir klare meldinger om hva det hele dreier seg om. Kvinneorganisasjonene vil kunne gi oss sylskarpe analyser av årsakene til deres situasjon og de vil kunne peke på hvor mulighetene for endring finnes. Det er denne virkeligheten jeg vil at vi skal ta med oss inn i gender mainstreamingsarbeidet.
Når det gjelder gjennomføringen av «mainstreaming» har det i de siste årene kommet en hel del rapporter om det. Jeg har ennå ikke sett den rapporten som sier at vi har fått til «gender mainstreaming» i vår organisasjon. Heller ikke SIDAs arbeid som ble offentliggjort på seminaret, kunne vise til suksess. Jeg tror institusjonene strever fordi det er uklarhet og manglende prioritering om hva, hvem og hvordan «mainstreame». Lederne i store og små organisasjoner har et ansvar for å gå foran og bringe klarhet, ressurser, entusiasme og status inn i «gender mainstreaming».
Bjørg Skotnes er daglig leder i FOKUS
- Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.