Læresteder må framskaffe arbeidskraft

- Det er aksept for dette, det har ikke engang vært noen sak. Sannsynligvis vil det heller bli en sak av at det er en kvinne som er president (for studentrådet) enn det at det er en svart person, sier den spedbygde 23-åringen.
Witwatersrand Universitet (Wits) er en progressiv institusjon som takler integrasjon på en god måte. Universitetsområdet er en blanding av farger. Selv om de forskjellige etniske gruppene fremdeles trekkes til sine egne, er det ingen synlig spenning eller fiendskap.

Sterk på forskning. Wits, som ble dannet i 1922, er blant de eldste universiteter i Sør-Afrika. Det er også nå en av de største med en studentmasse på rundt 25 000 studenter, og er jevnlig i nyhetsbildet takket være universitetets styrke innen forskning. For knapt 14 år siden, var det et «hvitt» universitet, akkurat som det var egne universiteter for svarte, for fargede og for de indiske befolkningen.
Men regjeringen har forsøkt å viske ut de hierarkiske skillelinjer blant landets 21 universiteter. Den nye skillelinjen ser ut til å gå mellom urbane og rurale universiteter, ifølge Professor Francis Faller, viserektor for Wits School of Education.

Svarte og kvinner. Regjeringens største satsningsområde er å gjøre tilgangen til universitetene enklere for «tidligere svakerestilte grupper» samt å beholde disse studentene. I overensstemmelse med dette har mange universiteter startet opp med alternative opptaksprogrammer for disse utsatte gruppene. Den nasjonale planen for høyere utdannelse erkjenner at de svarte og kvinner fortsatt er underrepresentert i akademiske og faglærte stillinger, spesielt på seniornivå. De vedgår også at det på kort og middels lang sikt ikke vil være mulig å øke deltakelsesraten på grunn av utilstrekkelig antall uteksaminerte fra skolesystemet.

En av tolv. Tall fra regjeringen viser at det nå bare er 17 prosent av dem som går ut av allmennfag på videregående som er kvalifisert til å begynne på universitetet. Det er helt nødvendig å bestå matematikk og naturfag for å kunne ta ingeniørstudiet, og dette er en alvorlig grunn til bekymring.
I løpet av de siste tre årene er det bare 8,7 prosent, eller en av 12, av de som tok en høyere grad i matematikk som besto, og bare en av seks av de studentene som gikk opp i fysikk.

Trenger arbeidskraft. Den største utfordringen for Sør-Afrikas universiteter er imidlertid å utdanne kvalifiserte personer til samfunnssektorer der det er et skrikende behov for arbeidskraft. Finansminister Trevor Manuell sier at landet har en million stillinger ledig, mens det på den andre siden er fire millioner (eller 26 prosent) arbeidsledige.
Andre utfordringer for sørafrikanske universiteter er å kunne produsere forskning som er i samsvar med lokalbefolkningens behov, avklare de lokale språkenes rolle så vel som å heve den årlige akademiske utdannelsesraten til over 22,5 prosent.
Men sørafrikanske universiteter har også mye som går deres vei. Deres største fordel er en voksende økonomi, sterk valuta og en stat med midler til å støtte utdannelse. I dette års nasjonalbudsjett som ble offentliggjort i februar, forpliktet regjeringen ca. 2,2 milliarder kroner i subsidier for høyere utdannelse, et beløp som er forventet å øke med gjennomsnittlig 11 prosent per år over de neste tre årene.

Norsk støtte. En annen finansieringskilde er partnerland som Norge, som er en stor bidragsyter til høyere utdannelse i Sør-Afrika. Ifølge Inger Stoll, rådgiver ved den norske ambassaden i Pretoria, gis det norsk støtte til et forskningssamarbeidsprogram iverksatt av Norges Forskningsråd og Sør Afrikas Nasjonale Forskningsstiftelse. I den første fasen, som løp fra 2001-2006, ble 50 millioner kroner brukt på 39 felles forskningsprosjekter som dekket en rekke områder.
Den andre støttekomponenten er innen Sør-Afrika-Norges Tertiære Utdannelsesprogram (SANTED). En ny fase, verdt ca. 60 millioner kroner, er akkurat startet.
SANTED-programmet fokuserer på bredere adgang til universitetet for tidligere svakerestilte grupper ved å bygge opp kapasitet hos svake universiteter og styrke samarbeidet mellom Sør-Afrikanske og regionale høyskoleinstitusjoner.