Lønninger skaper misnøye

For mange av utlendingene som har deltatt i FN-arbeidet, har opphold på Øst-Timor nærmest vært en gullgruve. Tross at det for de fleste har vært nokså rolige dager, har risikotillegg blitt utbetalt i stor stil. Faktisk er lønnsnivået dermed slik at til og med såkalte FN-frivillige (UNVs) har hatt netto lønninger som er tre ganger så store som inntekten til en minister i den nye timoresiske regjeringen. Det vi si at disse «frivillige» har utbetalt i underkant av 20 000 kroner (2 200 dollar) per måned.

«Billige frivillige». På det meste har det vært 800 FN-frivillige på Øst-Timor.
- De har gjort en god jobb, og mange av dem er voksne mennesker med omfattende yrkeserfaring, sier Dennis McNamara, som er visestatssjef og nummer to i det styrende FN-hierarkiet.
Han poengterer også at UNVene er langt «billigere å bruke» enn vanlige FN-byråkrater.
- Ofte kan de koste under halvparten av hva vi gjør, forklarer han.
Økonomisk sett er det FN-personell med såkalt internasjonal rekruttering som kommer best ut av sitt opphold på Øst-Timor. Bare det rene utetillegg er nesten 25 000 kroner måneden. Satsen er 90 dollar per dag. I tillegg kommer den vanlige lønna, som løper fra 20 000 og opp mot 80 000 kroner netto per måned.
Etter frigjøringen vil om lag 300 utlendinger gi råd til Øst-Timors nye myndighetene. 100 av disse vil være ansatt av FN, og de vil ha ansettelsesvilkår på linje med hva som omtales ovenfor. De øvrige 200 vil mest sannsynlig bli ansatt av ulike bilaterale givere. Arbeidsvilkårene vil være på linje med hva som gjelder for FN-ansatte

Svulmende bankkontoer. På det meste har det vært nesten 1100 mennesker som har hatt disse godt betalte jobbene i den nye administrasjonen. De som har vært der lengst, har tjenestegjort i to og et halvt år.
For østtimoreserne som snart er på vei inn i de samme jobbene, blir det noe annet. Topplønn for dem vil være 700 dollar (vel 6000 kroner) per måned. De dårligste betalte statsansatte østtimoreserne vil ha ei lønn rundt tusen kroner måneden. Det er en tyvedel av hva en FN-frivillig tjener.
Samlet er det 11 000 mennesker som blir ansatt i det nye statsapparatet. Så langt er 10 000 rekruttert. Hvorvidt disse vil koste mer eller mindre enn de på det meste vel 1000 FN-funksjonærene, er uklart.

Samme jobber. Flere representanter fra de ikke-statlige bistandsorganisasjonene, en del av de FN-frivillige men kanskje mest den vanlige østtimoreser, synes også at FN-eliten tjener for mye:
- Tross alt gjør vi jo ofte de samme jobbene, påpeker de.
- Ja, og det blir unektelig noe irriterende med så store forskjeller. FN-folkene kan reise hjem og leve fett på pensjoner, mens vi skal sitte her og administrere fattigdom, utbryter en sentral politiker.

Snakker ikke om det. Den største gruppen utlendinger på Øst Timor er FN-soldatene. På det meste var de 8 900.
- Hvordan er deres økonomiske situasjon?
- Jeg vet ikke helt, for vi snakker ikke så mye om det, sier Jan-Fredrik Drangsholt.
Han er oberstløytnant og fredsstyrkens ansvarlige for media og pressekontakt. Drangsholt selv sier han har 46 000 kroner brutto per måned. Netto blir det noe mindre, ut fra at det skal betales norsk statsskatt fra de første 20 000 av det samlede beløp.
- Australiere og newzealendere har kanskje enda mer, men for en soldat fra Jordan er det ikke så mye å hente. Hans ekstra utbetaling er bare 1,5 dollar per dag, altså en 12-13 kroner, sier pressetalsmannen.

Pris per soldat. I prinsippet er det slik at alle land som har tropper i fredsstyrker, godtgjøres med 1000 dollar per soldat per måned fra FN sentralt.
- For rike land som Norge er det ikke vanlig å be om å få utbetalt denne godtgjørelsen. Landene tar utgiftene på egen kappe. For fattige land kan det derimot være en god inntekt, påpeker pressetalsmann Drangsholt.
Det er også en internasjonal politistyrke på Øst-Timor. Den har 1640 medlemmer, og deres økonomiske vilkår er på linje med hva som gjelder for FN-soldater.