Maoistene inntar parlamentet

23. januar vedtok FNs sikkerhetsråd å etablere en internasjonal politisk delegasjon, UN Political Mission in Nepal, for å overvåke fredsprosessen og bistå arbeidet fram mot valg til en grunnlovsforsamling senere i år. Samme dag ble det innført portforbud i flere byer sør i landet, etter sammenstøt mellom maoister og militante grupper som vil ha en egen stat for lavlandsbefolkningen, madhesi.
Mens fredsprosessen mellom maoistene og de sentrale politiske partiene lirker seg videre i Katmandu, har det i desember og januar vært store opptøyer og blodige sammenstøt flere steder i Terai-beltet mot India-grensen.

Etnisk murring. Det er misnøye blant madhesier som føler seg tilsidesatt i fredsavtalene mellom maoistene og regjeringspartiene. Madhesiene er en bredt sammensatt gruppe som omfatter folk tilhørende ulike religioner og etniske grupper. De utgjør mellom en tredel og halvparten av befolkningen i Nepal, men er svakt representert i myndigheter og forvaltning.
To konkurrerende militsaktige grupper, som tidligere brøt ut av maoistenes rekker, krever at folk i Terai skal ha råderett over skatteinnkrevingen og myndighet over egne militære styrker. Selv om de ikke representerer flertallet av befolkningen, kan gruppene stikke kjepper i hjulene for den politiske fredsprosessen og sikkerheten rundt valgforberedelsene som pågår i Nepal. Det er også glidende overganger til rene bandittgjenger som livnærer seg av utpressing og bortføringer.
- Det er skapt et stort forventningspress om betydelige endringer i det nepalske samfunn og det er større risiko for at grupper som føler seg oversett skaper problemer, enn at maoistene velger å gå tilbake til væpnet kamp, mener Norges Nepal-ambassadør Tore Toreng.
Forsøk på fredssamtaler med utbrytergruppene har ikke ført fram.

Maoistene blir sivilister. Fredsavtalen mellom maoistene og regjeringspartiene holder fortsatt, til tross for flere brutte tidsfrister. I januar trådte en midlertidig grunnlov i kraft, og maoistene inntok sine seter i det nye parlamentet som skal styre Nepal fram mot valget av grunnlovsforsamling.
Etter planen skal maoistleder Prachanda og hans kamerater gå inn i en samlingsregjering i februar. Maoistene har også erklært at de har endret sin organisasjon fra militær til politisk, og oppløst den parallelle styringsstrukturen de har hatt over store deler av Nepal de siste årene. Fra landsbygda gjennomføres ikke dette i like stor grad over alt, og blant andre FNs humanitære organisasjon (OCHA) rapporterer om landsbyer der maoistene har gitt politiet beskjed om å forsvinne når de tropper opp i sine tidligere «lensmannsdistrikter».
Tore Toreng peker på at den lokale forvaltningsstrukturen, som de folkevalgte kommunestyrene og det offentlige tjenestetilbudet, har gått i oppløsning under konflikten de fleste steder. Det er en betydelig oppgave å få en lokal struktur på plass i tide før valget.
- Representantene fra politiske partier må nå ut på landsbygda igjen og gjøre seg kjent før valget, sier Toreng, som mener det byr på store utfordringer å få gjennomført valget allerede i juni, selv om det ikke er umulig.
Nepal er ett av Norges sju hovedsamarbeidsland for bistand.
Ambassadøren sier Norge er i ferd med å trappe opp bistanden til Nepal for å støtte opp om fredsprosessen, og legger vekt på å stille faglige ressurser til rådighet for eksempel i arbeidet med å finne fram til et egnet valgsystem. Den norske valgeksperten Kåre Vollan bistår Valgkommisjonen i det vanskelige arbeidet med å få en valglov på plass for valget til grunnlovgivende forsamling.
- Samtidig er det viktigste ved denne prosessen at den er drevet fram av partene selv, mens Norge og andre giverland har vært tilretteleggere på sidelinjen. Men vi var nok blant de som tidligst hadde en bred kontakt på maoist-siden, sier Toreng.

FN på plass. De første FN-observatørene overvåker nå den offisielle registreringen av maoistsoldater i de sju leirene partene har etablert. Etableringen av leirene skjedde raskere enn FN klarte å ha nødvendige mannskaper på plass, og sammen med soldater eller tidligere soldater fra blant annet Jordan, Jemen og Canada har over hundre tidligere gurkha-soldater vært med på arbeidet. Også innsamlingen av våpen er i gang, men FN vil ikke gå ut med tall på våpen før arbeidet er fullført. Maoistene beholder formelt nøklene til våpenlagrene, men de overvåkes med et omfattende alarmsystem.
Etableringen av United Nations Political Mision in Nepal (UNMIN) er i tråd med anbefaling i en rapport Ian Martin, generalsekretærens utsending i Nepal, la fram i desember. I sikkerhetsrådets resolusjon understrekes det at etableringen av UNMIN skjer etter sterk oppfordring fra både maoistene og regjeringssiden i Nepal.
Rundt 13 000 mennesker har mistet livet i den ti år lange konflikten i Nepal.

Ellen Hofsvang er norsk frilansjournalist. Hun besøkte Nepal på oppdrag for Bistandsaktuelt i desember 2006.

FRED I NEPAL
• 21. november 2006: Etter ti år med konflikt undertegner maoist-opprørerne og regjeringspartiene en fredsavtale som avslutter konflikten og legger grunnlaget for en ny politisk struktur, med valg til grunnlovgivende forsamling i juni 2007. Det er også inngått en egen avtale om demobilisering og avvæpning av geriljaen.
• 15. januar 2007: Et nytt parlament, der maoistene har 83 av 330 plasser, etableres og vedtar ny midlertidig grunnlov.
• 23. januar 2007: Sikkerhetsrådet vedtar å etablere UN Political Mission in Nepal (UNMIN), med opptil 186 militære overvåkere og noen titalls valgrådgivere og politiske observatører.