– Mat, hus og helse

Men under ligger alvoret. For i løpet av noen tragiske høstuker i fjor mistet øst-timoreserne alt: Hus, veier, telefonsystem, næringsliv, matproduksjon og helsevesen.
Til tross for at det er «mange, mange ting» som må gjøres, innser de øst-timoresiske lederne at de må prioritere.
- Vi er nødt til å øke og forbedre matproduksjonen. Det betyr ris, mais, potet og grønnsaker, kjøtt og fisk. For det andre må vi bekjempe malaria og tuberkolose. Og for det tredje må vi skaffe boliger til folk og gi ungene skolegang, sier fredsprisvinner José Ramos-Horta.
Til tross for at Øst-Timor vil være avhengig av internasjonal hjelp i mange år, er han optimistisk.
- Vi trenger hjelp til å bygge de politiske institusjonene som rettsvesen, politiske partier, politi, i tillegg til frie medier. Dette er basisene i et fritt og uavhengig land. Samtidig tror vi at vi vil være økonomisk avhengig av andre i minst ti år til. Men vi har en lysende framtid. Vi har kreative mennesker og har store naturressurser så som olje, gass, fisk og annen mat, sier Ramos-Horta som regner med at landet i løpet av mars neste år vil være selvforsynt i forhold til mat.

Norge gir energi-hjelp. Bare et par timer etter at Thorbjørn Jagland kom ut på Slottsplassen som nyslått utenriksminister, tok han imot representantene for Øst-Timor. Men Jagland hadde allerede rukket å åpne pengesekken, og kunne gi frigjøringsleder Xanana Gusmao og fredsprisvinner José Ramos-Horta nærmere 14 millioner kroner til det krigsherjede landet. De øst-timoresiske lederne ønsker at Øst-Timor skal bli et av Norges hovedsamarbeidsland. Men den lovnaden kunne verken utenriksministeren eller bistandsministeren gi. Derimot fikk Gusmao og Ramos-Horta løfte om fortsatt norsk støtte.
- Vi har hittil gitt humanitær innsats til Øst-Timor. Vi vil ha et langsiktig engasjement i landet, men hvordan det vil se ut vil jeg ikke si noe om, sa Jagland. Fire millioner kroner er satt av til FNs Trust Fund for overgangsadministrasjon på Øst-Timor, 1,6 millioner kroner til kjøp av kunstgjødsel til et FN-initiert jordbruksprosjekt og inntil åtte millioner kroner til drift av det norske Røde-Kors-sykehuset.

Høy pris. 30. august i fjor sto øst-timoreserne overfor valget - fortsatt å være en del av Indonesia eller selvstendighet. Flertallet var klart - nesten 80 prosent ønsket et uavhengig Øst-Timor. Men prisen var høy. I samarbeid med den indonesiske hæren startet pro-indonesisk milits en terrorkampanje. Om lag 500.000 mennesker - over halvparten av befolkningen - ble tvunget på flukt, flere hundre ble drept og det meste av bygninger og annen infrastruktur ble ødelagt.
- Var det verdt prisen?
- Hva tenker Norge om at de kjempet mot Nazi-Tyskland? Hadde det vært bedre å spare noen liv enn å være et okkupert land, spør José Ramos-Horta. Selv er han ikke i tvil.
- Friheten er uten pris. Frihet og verdighet. Ingen materielle eiendeler står opp mot disse to; vår frihet og vår verdighet, sier Ramos-Horta..

Ønsker ikke hevn. - Vårt folk kom tilbake til steder som var fullstendig ødelagte, og fant mennesker drept. I en kort stund sørget vi over de døde, men like etterpå feiret vi den friheten vi endelig fikk - den friheten vi har kjempet for. Da spiller det ingen rolle hvor mange som er døde og hvor mye som er ødelagt. Vi vant friheten, og det er det viktigste, sier Gusmao.
Han ledet selv geriljabevegelsen Falintil som kjempet mot okkupasjonsmakten Indonesia siden 70-tallet, men ønsker ikke hevn over sine okkupanter og motstandere.

Aksepterer militsfolk. - Det er fortsatt militsfolk i Øst-Timor, men vår politikk er å akseptere dem. Til tross for at det kan være vanskelig å bare tilgi den volden og ødeleggelsen de utførte, så har befolkningen oppført seg meget bra mot dem, sier Gusmao som likevel er bekymret for at pro-Jakarta milits fortsatt finner støtte i det indonesiske militæret i Vest-Timor.
- Vi har informasjon som sier at 200 milits blir trent i Vest-Timor. De får også våpen. Det er ikke lenge siden noen milits infiltrerte seg i fredsstyrken, og skjøt ned et helikopter, sier Gusmao som krever at det internasjonale samfunnet og donorer er med på å legge press overfor indonesiske myndigheter for å avvæpne militsen.

Konflikter. Øst-Timor administreres av FN fram til en uavhengig stat kan opprettes. Det er opprettet et nasjonalråd med medlemmer som representerer lokalbefolkningens ønsker og som involveres i alle beslutninger av betydning. Gusmao, som er president i nasjonalrådet, beskriver forholdet til FN som svært godt.
- Det er derimot en konflikt mellom øst-timoreserne og de private organisasjonene. Befolkningen blir i liten grad tatt med på råd, og det er uheldig. Det er ganske ironisk at vi har et bedre forhold til for eksempel Verdensbanken og USAID enn disse organisasjonene, sier Gusamo. Han antar at det er cirka 40 private organisasjoner i landet, og mener at bare et halvt dusin er seriøse.
- Det virker som om mange av dem er mest opptatt av å kjøre rundt i fine biler, sier Gusmao.
Han har heltestatus i Øst-Timor, og blir av mange regnet som landets nye president. Selv har han mange ganger avslått forslaget, og sier at det finnes mange gode kandidater.
- Hvem blir så Øst-Timors neste president? spør Bistandsaktuelt avslutningsvis.
Gusmao smiler bredt og blunker bort mot sidemannen som er på vei ut døra.