Utviklingsrunden i blindgate

- Det er urovekkende at Doha-runden, som skulle være en utviklingsrunde, ikke kommer i mål, sier Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som deltar på den 8. ministerkonferansen i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Men han forventer ikke noe gjennombrudd i forhandlingene. Vi skal ikke gå rundt grøten: Doha-forhandlingene har kjørt seg inn i en blindgate, innrømmet WTO-sjef Pascal Lamy i en rapport i forkant av møtet.

Doha-runden ble kalt utviklingsrunden da den ble lansert i 2001. Utviklingslandene skulle være med og sette agendaen. Lamy er også ærlig på hvorfor forhandlingene har strandet:

”Ministrene er nødt til å ta tak i det essensielle spørsmålet som er årsaken til at vi er havnet i en blindgate: forskjellige synspunkter på hva som er en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter innenfor et handelssystem med medlemmer med varierende grad av utvikling”, skriver han i rapporten som ble sendt ut til medlemsland før møtet i Genève 15. – 17. desember.

Lamy understreker at dette er et politisk spørsmål, som krever politiske svar. Sivilsamfunnsorganisasjoner oppfordrer politikerne i rike land til å gi mer ved forhandlingsbordet.

- Må gi

- Målet med Doha-runden slik vi ser det, var å få på plass en handelsavtale som var bedre for utviklingslandene enn de avtalene som er der i dag. At vi etter ti år med forhandlinger ikke har lykkes med dette viser jo at de rike landene ikke er villige til å gi det som skal til. De ser ikke på dette som en omfordelingsrunde, sier handelspolitisk rådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Ane Schjolden, som er på plass i Genève.

Handelskampanjen mener det markedsliberalistiske systemet som handelsavtalene bygger på, ikke er tilpasset behovene til utviklingslandene.

- Hele avtalen er skeiv, og Doha-runden er ikke blitt en utviklingsrunde. De rike landene har ikke vært villige til å gi i form av kutt i eksportsubsidier til landbruket og i bomullssubsidier som ødelegger for afrikanske bønder. Det er fremdeles politiske drakamper og det er langt fra sikkert at resultatet vil være til utviklingslandenes fordel, mener leder for Handelskampanjen, Aksel Nærstad.

Fastlåst

Etter å ha forstått at en full Doha-avtale ikke var mulig å få på plass i forkant av årets ministermøte, ble det satt i gang arbeid med en mindre pakke, som i det minste skulle ta forhandlingene ett skritt videre. De minst utviklede landene (MUL) skulle prioriteres, men flere medlemmer mente at dette ikke var nok, og det ble lagt til nye elementer. Det som kom til å bli kjent som MUL-pluss, som blant annet skulle bedre konkurransen innen landbruk og fiskeri, tok derimot aldri riktig form, skriver Verdens handelsorganisasjon i en oppsummering av årets arbeid. Pakken ble erklært død i juli, og i høst har organisasjonen først og fremst forsøkt å finne en vei videre ut av den blindgata forhandlingene har kjørt seg inn i.

Utenriksminister Støre mener at det ikke er riktig å utelukkende skylde på de rike landene for at en ikke har lykkes med å komme til enighet om en avtale:

- Det er ikke lenger slik at det er nok dersom USA og EU er enige. Nå skal flere med. Voksende økonomier som Brasil, India og Kina er blitt viktigere, og det er vanskeligere å komme til enighet, sier Støre.

Lave forventninger

Per i dag er medlemslandene først og fremst enige om at de er uenige. Møtet i Genève vil i stor grad bestå av formaliteter. Blant annet er det duket for et vedtak om russisk medlemskap.

- Forhandlingene er satt på vent, og det mest interessante nå er om en kan bli enige om veien videre, sier Schjolden fra ForUM.

Uansett om en nå begynner på nytt eller fortsetter, mener hun det er viktig at utviklingslandenes interesser og behov får prioritet. Hun er klar på at en multilateral løsning i utgangspunktet er å foretrekke, fremfor at enkeltland skal måtte forhandle frem avtaler seg i mellom.

- Utviklingsland oppnår ofte veldig dårlige vilkår i forhandlinger om bilaterale handelsavtaler så vi tror fortsatt en multilateral løsning vil kunne være bedre. Men det må være en bra multilateral løsning. De rike landene må være villige til å sette færre krav og heller la utviklingsland få bestemme selv hvordan de skal innpasse seg i det globale handelssystemet, mener Schjolden.

Norge får kritikk

Norge er blant landene som har fått kritikk for sine krav i forhandlingene.

- Norge kritiseres av noen for ikke å ville redusere beskyttelsen av norsk landbruk i særlig grad, samtidig som vi krever bedre markedstilgang for norsk fisk, sier Schjolden.

Handelskampanjen anklager Norge for å spille en dobbeltrolle. Støre mener derimot at det i Genève er forståelse for den norske posisjonen.

- Vi skal ta vare på våre interesser både når det gjelder fisk og landbruk, understreker Utenriksministeren.