Kripos har siktet Telenor for mulig medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten

Både Kripos og PST har siktet den norske mobilgiganten, heter det fra Kripos.

• Siktelsen fra Kripos gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten, i perioden fra kuppet 1. februar 2021 og frem til salget av Telenors datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) ble gjennomført 25. mars 2022.

Bakgrunnen for siktelsen er at det fra Telenor Myanmar «gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet», samtidig som regimet stod for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. 

• PSTs siktelse gjelder overtredelse av sanksjonslovgivningen, ved at salget av Telenor Myanmar til det libanesiske selskapet M1 Group inkluderte sanksjonert overvåkningsutstyr, uten at det forelå tillatelse til slikt salg fra Utenriksdepartementet.

Begge etterforskninger knytter seg til samme tidsperiode og hendelsesforløp, og har overlappende informasjonsbehov. PST og Kripos samarbeider derfor i etterforskningen.

PST og Kripos gjennomfører i dag ransaking ved Telenor hovedkontor på Fornebu i Oslo. 

– Bekrefter det vi har sagt hele tiden

– Dette bekrefter i all hovedsak det vi har sagt hele tiden: at delingen av data var ulovlig. Påtalemyndigheten ville ikke siktet Telenor, dersom de ikke var hundre prosent sikre på at bevisene de har, er solide, sier SOMOs Joseph Wilde-Ramsing til Panorama.

SOMO (Centre for Research on Multinational Corporations) har vært sentral i arbeidet med å holde Telenor ansvarlig for selskapets håndtering av virksomheten i Myanmar.

Organisasjonen representerte 474 sivilsamfunnsorganisasjoner da de i 2021 klaget Telenor inn for OECDs norske kontaktpunkt, med anklager om mangelfulle aktsomhetsvurderinger, dialog med berørte grupper og åpenhet i forbindelse med salget. Organisasjonen har senere bistått de berørte i arbeidet med både anmeldelsen som nå etterforskes, og det sivile søksmålet med krav om erstatning.

– Rent teknisk er dette en separat sak fra det sivile søksmålet som er reist på vegne av enkeltpersoner. Det gjelder andre lovbestemmelser, men sakene henger helt klart tett sammen. Telenor delte data selv om selskapet visste at dette kunne skade mennesker.

– Dette er viktig for ofrene

Wilde-Ramsing påpeker at han ikke sett politiets bevismateriale, men sier han antar at mye av materialet overlapper med bevisene SOMO har lagt fram.

– Det vi har dokumentert, er klare bevis på at Telenor har brutt internasjonale standarder, så vel som norsk og internasjonal lov.

– På hvilken måte kan dette gi rettferdighet til menneskene dere representerer?

– Straffeforfølgningen av Telenor vil ikke direkte føre til erstatning for ofrene. Men de sterke koblingene mellom sakene vil helt klart styrke vår sak, både i offentligheten og på den politiske arenaen. Dette gir saken vår legitimitet.

– Forhåpentligvis blir dette nok et signal til Telenor om at selskapet har handlet galt, krenket menneskerettighetene og må stilles til ansvar.

Kanskje vil selskapet selv erkjenne dette og gi erstatning til ofrene i Myanmar? spør han.

– Ved siden av erstatningskravet i den sivile saken er denne straffesaken viktig for ofrene, fordi den innebærer at norske myndigheter anerkjenner at det er begått en forbrytelse. For ofrene handler dette om mer enn erstatning – det handler om rettferdighet.

– Vil selvsagt samarbeide

I en børsmelding opplyser Telenor at etterforskningen er en videreføring av en tett dialog selskapet har hatt med norske påtalemyndigheter over lang tid. I løpet av denne perioden har omfattende dokumentasjon og informasjon blitt overlevert til myndighetene, skriver selskapet. Det var E24 som omtalte børsmeldingen først.

Det har så langt ikke lyktes Panorama å få en noen fra Politiets sikkerhetstjeneste eller Kripos i tale, men i en kommentar uttrykker Telenors informasjonssjef David Fidjeland at Telenor samarbeider tett med etterforskerne på saken.

– Vi vil selvsagt samarbeide fullt ut med etterforskningen og er positive til at saken skal bli grundig gjennomgått. Før politiet har fullført sin etterforskning er det ikke naturlig for oss å kommentere dette nærmere, sier Fidjeland til Panorama.

Informasjonssjefen sier militærkuppet var en tragedie for folket i Myanmar.

– Vi opplevde å bli satt i en umulig situasjon. Ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Vi opplevde at vi ikke hadde et reelt valg, og at vi kunne ikke sette våre ansattes liv i fare, sier Fidjeland.