Oppsiktsvekkende rapport til FNs menneskerettsråd:
Nye bevis for tortur, seksuell vold
– og luftangrep mot egen befolkning
FNs uavhengige etterforskningsmekanisme for Myanmar (IIMM) har samlet nye bevis om tortur og seksuell vold mot demokratiaktivister i burmesiske fengsler. I sin ferske årsrapport dokumenterer IIMM også at regimet fortsetter å bombe egen befolkning. Angrepene har rammet skoler, klostre og leirer for internt fordrevne.
Regimet trappet opp luftangrepene mot egen befolkning i forkant av «valget«» i januar i år, ifølge IIMMs ferske rapport til FNs menneskerettsråd, som ble lagt frem i dag.
De FN-oppnevnte etterforskerne har også avdekket tortur og seksuell vold begått av fengselsbetjenter og militært personell mot demokratiaktivister i burmesiske fengsler.
– Bak hvert enkelt bevis vi har samlet inn, står mennesker hvis liv er blitt ødelagt av disse forbrytelsene. Dette understreker det akutte behovet for å stille de ansvarlige til ansvar, sier IIMM-leder Nicholas Koumjian i en uttalelse.
Les også: Krever svar etter lekket torturvideo
Luftangrep mot egen befolkning
I rapporten, som dekker perioden fra juli 2025 ut juni 2026, beskriver den FN-oppnevnte mekanismen luftangrep mot boliger, skoler, helseinstitusjoner, religiøse bygninger og leirer for internt fordrevne. Her er noen eksempler fra rapporten:
I landsbyen Khaupuichiip i delstaten Chin skal et militært fly i mai 2026 ha sluppet to bomber som traff en lekeplass. Fem barn mellom fem måneder og ti år ble drept.
Et luftangrep rammet i september 2025 to internatskoler i Thayet Tabin i delstaten Rakhine. Minst 22 mennesker, for det meste elever, ble drept og minst 20 såret.
Et kloster i Sagaing, der internt fordrevne hadde søkt tilflukt, ble rammet av et luftangrep i juli 2025. Minst 22 ble drept og over 50 skadet:
Tortur og seksuell vold
IIMMs årsrapport dokumenterer også omfattende bevis på tortur og seksuell vold i burmesiske fengsler, inkludert saker knyttet til militærets lov fra 2025 som kriminaliserer kritikk av valget. Mange demokratiaktivister skal ha blitt arrestert i henhold til loven og risikerer ifølge IIMM lange fengselsdommer eller dødsstraff for å publisert regimekritikk i sosiale medier. IIMM offentliggjør ikke detaljer om enkeltofre, men tre vitnebeskrivelser i The Guardian gir et innblikk i overgrepene tidligere fanger har fortalt om:
En kvinnelig demonstrant som ble arrestert i Mandalay i 2021, fortalte at hun ble påkjørt da hun ble pågrepet, og deretter slått og sparket i politiets varetekt. Under avhør ble hun fratatt klær ned til undertøyet og befølt av en mannlig fengselsbetjent.
En studentaktivist ble dømt til sju års fengsel etter kupp-demonstrasjonene i 2021. Ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) fikk hun hjerneskader etter tortur. Helsen forverret seg under soning og hun døde på vei til sykehus i juli 2025.
En sykepleier ble arrestert etter å ha gitt medisinsk hjelp til to sårede demonstranter. Hun beskrev lange avhør og psykisk press, og fortalte også om medfanger som ble avkledd og fikk smeltet plast på kjønnsorganene under avhør i Insein-fengselet:
Omfattende etterforskningsmateriale
Selv om mesteparten av bevismaterialet mekanismen har samlet inn gjelder forbrytelser begått av Myanmars sikkerhetsstyrker og tilknyttede militser, etterforsker den også påståtte grusomheter fra væpnede grupper som står i opposisjon til militæret.
Mekanismens etterforskninger bygger på bevis fra mer enn 1600 kilder, herunder over 750 vitneforklaringer, samt fotografier, videoer, lydmateriale, dokumenter, kart, innlegg i sosiale medier og rettsmedisinske bevis.
Mekanismen har så langt delt bevis med myndigheter som arbeider for ansvarliggjøring for forbrytelser begått mot rohingyaene, blant annet ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). IIMM har også delt omfattende bevis til partene i saken «Gambia mot Myanmar» ved Den internasjonale domstolen (ICJ), der dommerne fortsatt vurderer om Myanmar brøt sine forpliktelser etter folkemordkonvensjonen da hundretusener fra rohingya-minoriteten ble fordrevet ut av Myanmar og inn i Bangladesh i 2016 og 2017.
Det er så langt ikke opprettet noen sak som tar for seg den svært grove volden, inkludert anklager om forbrytelser mot menneskeheten, etter kuppet i februar 2021, eller de mange rapporterte krigsforbrytelsene under den påfølgende og pågående borgerkrigen.
Lese mer om Myanmar?
-
Se de første bildene av Aung San Suu Kyi (81) etter kuppet – Røde Kors har fått møte den fengslede statslederen
-
15 døde i jordras i verdens største flyktningleir
-
Vi går i ring, Prydz
-
Usanne anklager mot Kontaktpunktet
-
Når personangrep erstatter fakta i Myanmar-debatten
-
Sannheten måtte smugles ut av Myanmar
-
Tidligere Telenortopp fikk prestisjeverv av UD – samtidig som selskapets Myanmar-exit ble gransket av det samme organet
-
Aung San Suu Kyi (80) fikk dom på 27 år, nå blir straffen redusert
-
Sverige, Danmark og Finland forlater Myanmar – norske diplomater blir
-
Telenor saksøkes for minst 130 millioner kroner av kunder i Myanmar