Sannheten måtte smugles ut av Myanmar

Nicolai Prydz Nicolai Prydz Nicolai Prydz Nicolai Prydz

Forfatter av bøkene «Startup-Helvete» og «Forrådt av Norge», samt IT-gründer

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Hva skjer når vårt system, som skal beskytte mennesker mot alvorlige overgrep, reagerer først etter at skaden er skjedd?

Telenor-skandalen som utfoldet seg i Myanmar, gir dyptgående innsikt i et system med alvorlig systemsvikt. Et system som beskytter seg selv og de sterkeste. De verdier og prinsipper vi sier at vi holder så høyt, er over tid blitt ofret for kameraderi, grådighet og umoral. Aller verst gikk det i Myanmar, og derfor er også Telenor-skandalen verdifull læring.

I Myanmar delte Telenor sensitive teledata med militærjuntaen, som sporet, fengslet og utsatte mennesker for alvorlige overgrep. Det ble aldri gjort noe for å redusere risikoen.

Telenor solgte til slutt virksomheten til et militærtilknyttet selskap med dataene om lag 19 millioner kunder. Med salget fulgte også vestlig sanksjonert overvåkingsutstyr som de allerede hadde installert og testet til glede for militærjuntaen. Telenor la dermed til rette for at overvåking og forfølgelse av kundene kunne fortsette da de forlot landet.

I Norge har vi statlige institusjoner som skal reagere og følge opp lover og regler laget for å avverge brudd på menneskerettighetene.

Telenor har forpliktet seg til å respektere disse grunnleggende rettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv for multinasjonale selskaper. I tillegg er Norge via EØS-avtalen pliktig til å følge GDPR-regelverket som gjør det ulovlig å misbruke data for å begå menneskerettighetsbrudd.

Institusjonene burde ha vært tidlig på banen i denne saken og da særlig Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Datatilsynet.  

Les også:

Tidligere Telenortopp fikk UD-verv – midt i Telenorgransking

Håpet som brast

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv er etablert nettopp for å håndtere en situasjon som Telenor-skandalen i Myanmar. Man kan henvende seg via statens nødnummer for å varsle om uansvarlighet og fare for at næringslivet ikke følger OECDs retningslinjer.

Når faren for grove menneskerettighetsbrudd er stor, er det ekstra viktig med rask respons fra denne regjeringsoppnevnte institusjonen. Da er det ekstremt viktig å sikre risikoreduksjon, noe som er denne gruppens hovedoppgave.

I Myanmar fikk hele skandalen utfolde seg før Kontaktpunktet i det hele tatt reagerte og krevde at mekling mellom klager og Telenor fant sted. Telenor Myanmar ble i mellomtiden solgt til det militærtilknyttede selskapet som fortsatte som effektivt redskap for forfølgelse og overgrep.

Allerede i juli 2021 hadde Kontaktpunktet mottatt klager fra livredde burmesere som ikke ønsket at militærjuntaen skulle få tilgang til deres data. Hele 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar utformet en klage for å hindre Telenors planlagte Myanmar-exit hvor de skulle selge Telenor Myanmar til et tvilsomt selskap med tradisjon for samarbeid med totalitære regimer. Klagen ble sendt til Kontaktpunktet med mål om å redusere risiko for grove brudd på menneskerettighetene.

Først året etter at klagen ble sendt inn og etter at Telenor Myanmar var blitt solgt, stilte Telenor til mekling. Da var de verken ærlige eller imøtekommende. Muligheten Kontaktpunktet hadde hatt for reell risikoreduksjon, var gått tapt. Det som skulle vært en mekanisme for risikoreduksjon, ble i stedet en formell prosess som ikke lenger hadde noen reell effekt på skadereduksjon. Den enorme skaden hadde allerede skjedd.

Dersom Kontaktpunktet selv hadde fulgt OECDs retningslinjer ved å reagere og ta hensyn til varslet ville ikke Telenor havnet i en situasjon der de fortsatte å angi sine kunder til den brutale juntaen.

At handlingene i Myanmar ble holdt skjult av både Telenor og regjeringen, førte til at det aldri ble foretatt en kartlegging av konsekvensene slik at man kunne hjelpe ofre og etterlatte.

Avsløringen kom utenfra

Som Epstein-filene, kom også avsløringen i Telenor-skandalen utenfra.

Hvordan sannheten til slutt kom frem er også et alvorlig kapittel i saken. Den kom ikke gjennom Telenors egne redegjørelser. Heller ikke fra Norges regjering. Sannheten kom fra tidligere ansatte i Telenor.

I dag lever de i skjul uten inntektsgrunnlag. Det er disse vi kan takke for NRKs avsløringer og at sannheten endelig etter fire år så dagens lys. I dag kan derfor ofre og etterlatte endelig dokumentere hendelsene når de nå søker rettferdighet i norske domstoler.

Telenors handlinger i Myanmar ble aldri dokumentert før disse vitnene risikerte livet og rømte landet med bevisene for at sannheten skulle bli kjent. Uten disse ville handlingene forblitt skjult.

Dokumentasjonen de bringer med seg viser at Telenor i hele perioden fra kuppet og frem til salget, aktivt delte data om demokratiforkjempere. Dataene ble brukt til å identifisere, lokalisere og arrestere demokratiforkjempere. Flere ble fengslet, torturert og noen drept. Over 1300 personer ble rammet.

Få måneder etter disse avsløringene konkluderte Kontaktpunktet med at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Det er en svært alvorlig konklusjon fra statens eget kontrollorgan. Kontaktpunktet anbefalte i sin slutterklæring at Telenor skulle bidra til oppreisning, blant annet gjennom økonomisk støtte til berørte grupper.

Fire måneder senere er slike tiltak fortsatt ikke iverksatt. I stedet tvinges ofre og etterlatte til å gå den belastende veien gjennom rettsapparatet.

Manipulert av regjeringen

Kontaktpunktet er statens faste, uavhengige organ som skal sikre at OECD-reglene for ansvarlig næringsliv følges. Kontaktpunktet har kun fire medlemmer som alle er oppnevnt av regjeringen. Disse utnevnte medlemmene har alle tette bånd til både regjeringen og Telenor, noe som er svært oppsiktsvekkende.

I mars 2024, året før avsløringene av Telenors angiveri, oppnevnte regjeringen Anita Househam, som medlem av Kontaktpunktet. Hun hadde vært direktør for menneskerettigheter i Telenor ASA under kuppet og hadde ansvar for nettopp det som klagen gjaldt.

Regjeringen som utnevnte henne, ga dermed et tydelig signal til Kontaktpunktets andre medlemmer. Støre-regjeringens utnevnelse legitimerte Househam og Telenors handlinger før bevisene for det omfattende angiveriet forelå.

Til tross for at Kontaktpunktet konkluderte med at Telenor sviktet OECDs elementære retningslinjer og hadde svært alvorlige konsekvenser for tusenvis av mennesker innenfor området Househam hadde hatt ansvar for, sitter fremdeles Anita Househam som medlem. Der er hun med på å vurdere andre selskapers etterlevelse av de samme retningslinjene Telenor ikke overholdt.

Regjeringen oppnevnte også sjef for LO Internasjonalt, Liv Tørres, som også hadde Telenor-tilknytning. Tørres hadde deltatt i Telenors eget Human Rights Expert Forum året før hun ble utnevnt sammen med Anita Househam.

Telenors Human Right Expert Forum var etablert av Telenor for å evaluere håndteringen av Myanmar-exiten.

Tørres var blitt betalt av Telenor for å delta i gruppen som hadde overlevert en glanset rapport uten et ord om datadeling, ofre eller konsekvenser av salget. Dette selv om salget innebar overføring av kundenes historiske data og livsfarlig overvåkingssystem i hendene på et militærdiktatur.

Den norske staten er majoritetseier i Telenor. Samtidig er Kontaktpunktet en del av statens system for ansvarlig næringsliv. Når Kontaktpunktet vurderer Telenor, vurderer staten i realiteten sin egen håndtering. Det er derfor ekstra viktig at prosessen er habil og transparent.

Det var en omfattende dialog mellom norske myndigheter og Telenor etter kuppet. Det er nå dokumentert at regjeringen hadde minst 27 møter med Telenor i perioden fra militærkuppet i februar 2021 og frem til salget av virksomheten. Dette tilsvarer mer enn to møter i måneden gjennom perioden hvor mennesker ble arrestert og utsatt for overgrep.

Vi må anta at norske myndigheter ble løpende orientert av Telenor om samarbeidet med juntaen. Det at regjeringen nekter å gi Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innsyn i sin dialog med Telenor styrker mistanken. 

Dette reiser spørsmål om regjeringens motivasjon for å skifte ut 50 prosent av medlemmene før Telenor-klagen var ferdigbehandlet. Det reiser også spørsmål om Anita Househam og Liv Tørres sine bindinger, og dermed også Kontaktpunktets uavhengighet.

Dette er bakgrunnen for at jeg har sendt brev til næringsministeren og utenriksministeren hvor jeg etterspør følgende:

• Medlemmer med tilknytning til Telenor burde erstattes, herunder Anita Househam, Liv Tørres og leder Frode Elgesem.

• Fullt innsyn i utnevnelsesprosessen i 2024, inkludert hvilke kandidater som ble vurdert, hvilke habilitetsvurderinger som ble gjort og hvilken dialog som har vært med eksterne aktører.

• Innsyn i dialogen mellom myndighetene og Telenor etter militærkuppet, for å avklare hva staten visste – og når.

Når sannheten og bevis må smugles ut av vitner som risikerer livet, når Telenor og regjeringen skjuler saken, og når statens mekanismer unngår å redusere risiko, er vi vitne til alvorlig systemsvikt.

Av respekt for vitnene og for ofrene som nå søker rettferdighet, må tilliten gjenopprettes.

Det krever konkrete grep. Mitt råd er å starte med å sparke medlemmene av Kontaktpunktet.