Et halvt år med en av verdens strengeste antihomolover – utallige personer har gått under jorden
Mange lhbtq-personer i Uganda lever nå i skjul og dropper å oppsøke helsehjelp i frykt for å miste livet. Flere aktivister frykter også store konsekvenser når Norge stenger ambassaden sin i Kampala neste år.
– Jeg har blitt angrepet og fengslet utallige ganger, men kampen må fortsette. For Gud er alle like mye verdt. Det er det jeg forkynner i kirken min, sier pastor Simon.
Det ligger madrasser ved alteret, der duer og kors er malt i hvitt på en sort vegg. Det er midt på dagen og det vindusløse rommet er bekmørkt. Fire store høyttalere roper ut religiøse budskap som høres lang vei utover bygden.
Pastor Simon retter på dressjakken og går gjennom forsamlingen. Idet han går forbi, kneler noen av kvinnene foran mannen som både er elsket og hatet av mange.
– Nylig ble vi angrepet av folk her i landsbyen og anklaget for å være homoseksuelle. Det er en fryktelig vanskelig tid vi lever i, men vi kan ikke slutte å eksistere, sier han.
Ny, streng antihomolov
Den 26. mai i år signerte president Museveni en av verdens strengeste lover mot seksuelle minoriteter. En lignende lov ble vedtatt i 2013, men ble senere ugyldiggjort av forfatningsdomstolen av tekniske grunner.
Likekjønnede relasjoner var allerede ulovlige i Uganda, slik de er i mer enn 30 afrikanske land, men den nye loven er langt strengere og mer detaljert.
«Grove homoseksuelle handlinger» kan nå straffes med døden. Det er også straffbart å «fremme» homofili, og dette kan straffes med opptil 20 års fengsel. En person som blir tatt for «forsøk» på homofili, som er vagt formulert, kan også straffes med ti års fengsel, ifølge lovteksten.
Vokste opp i kirken
Simon var altergutt som liten og forsto tidlig at han var annerledes. Som barn var han bestandig i kirken, og han vokste opp med å høre om kirkens hat mot mennesker som han selv.
En dag hadde han fått nok og bestemte seg for å bryte løs fra diskrimineringen. Han startet en kirkegruppe for seksuelle minoriteter hjemme hos seg selv.
– Det kom til et punkt der jeg tenkte at alt bare vil bli verre om vi forblir usynlige. Jeg tok sjansen og skapte en plass der vi kunne tilbe Gud uten fordommer og diskriminering, der alle er velkomne som de er, sier han.
Snart ble medlemmene mange og pastoren bestemte seg for å åpne en egen kirke. Men veien dit har vært lang og vanskelig.
Etter utallige angrep, trusler og fengslinger gjennom årene har den lille kirken i dag rundt 80 medlemmer som samles til bønn flere ganger i uken. Rundt én tredjedel av de troende her tilhører en seksuell minoritet.
Startet en inkluderende kirke
Ali sitter på gulvet fremme ved alteret i skjorte og dressbukse, klar for å synge til religiøse toner og høre på pastorens ord.
Han ble hjemløs lenge før den strenge antihomoloven ble vedtatt i Uganda for rundt et halvt år siden. Før han ble altergutt og lydmikser i kirken her på landsbygden bodde han i et safe-house som ble raidet av politiet.
Alle medlemmene ble arrestert, stedet stengte og utallige lgbtq-personer ble hjemløse.
Ali, som identifiserer seg som en homofil mann, ble født muslim, men konverterte til kristendommen. Familien hans så på den nye religionen og seksualiteten hans som to store synder, og det gjorde at han mistet kontakten med dem.
Pastor Simon ble redningen da han åpnet opp dørene til den lille kirken på landsbygden, som er blitt tilholdssted for utallige lgbtq-folk som har mistet alt.
Norge forlater Uganda
Godkjenningen av loven har vakt sterk kritikk fra både menneskerettsaktivister, næringsliv og myndigheter over store deler av verden. USAs president Joe Biden har sagt at han vurderer alt av samarbeid med Uganda, inkludert USAs hivaids-program (PEPFAR) og andre former for bistand og investeringer.
Verdensbanken har også opplyst at de stopper alle lån til Uganda. I oktober kom nyheten om at Norges ambassade i Kampala vil stenge i løpet av neste år. Beskjeden om avvikling kom i kjølvannet av Ukraina-krigen og kritikken mot den kontroversielle homoloven.
Utenriksminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) opplyste nylig i intervju med Panorama at Norge vil fortsette å investere betydelige bistandsmidler i Uganda og at engasjementet for menneskerettigheter i landet vil bli opprettholdt. Dette er det mange som er skeptiske til.
I Uganda er man redd for at nedstengningen vil få store konsekvenser for landets seksuelle minoriteter.
– Det er veldig trist, og det vil påvirke arbeidet vårt i stor grad. Ambassadens tilstedeværelse i Kampala er viktig, særlig med tanke på arbeidet vårt med å våke over og beskytte menneskerettsforkjempere. Nå står vi i mørket, sier Frank Mugisha, som er en av landets fremste lgbtq-aktivister og grunnlegger av organisasjonen SMUG.
Han har vært i Norge flere ganger og i 2011 fikk han som leder av SMUG den prestisjefylte Rafto-prisen.
«Vi ser dette som en hyllest til alle de som våger å stå opp mot diskriminering og hatkriminalitet som seksuelle minoriteter ofte blir utsatt for. SMUG jobber for å avlive myter og fordommer slik at samfunnet på sikt skal innse at menneskerettighetene er for alle», sa Norges daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da prisen ble utdelt.
– Norge har støttet lgbtq-miljøet i Uganda på grunn av dets verdier og tro på menneskerettigheter for alle. Ambassaden har sikret oss beskyttelse i forbindelse med møter og arrangementer som de ugandiske myndighetene satt en stopper for. Denne støtten vil vi savne dypt når ambassaden stenger, sier Mugisha.
I august i fjor stengte myndighetene organisasjonen hans på grunnlag at de ikke ha registrert seg offisielt hos landets NGO-byrå. SMUG har siden 2004 vært sentral i kampen for likestilling og til stor hjelp for landets seksuelle minoriteter.
Økt trakassering
Siden lovforslaget ble vedtatt, har lgbtq-personer opplevd intensivert diskriminering og vold som utkastelser, tortur, voldtekter og fengslinger. En ny rapport utviklet av Kuchu Times går i dybden på den eskalerende volden mot landets seksuelle minoriteter.
Rapporten er utviklet av The Strategic Response Team (SRT), som er økonomisk sammenslutning, et såkalt konsortium, som dokumenterer og koordinerer arbeidet for å fremme juridisk sikkerhet og beskyttelse av lgbtq-personer.
Mellom januar 2023 og august 2023 ble det registrert 306 voldshandlinger og brudd på menneskerettigheter mot seksuelle minoriteter, fremgår det av rapporten. I denne perioden ble 180 personer kastet ut fra hjemmene sine. Det ble i samme tidsperiode registrert 159 brudd på retten til likestilling og frihet fra diskriminering. 176 personer ble utsatt for tortur og ulike former for straff.
Mangel på helsehjelp
Midt på dagen er det stille på en klinikk som gir helsehjelp til lgbtq-personer i Ugandas hovedstad. Dette er et av få steder der seksuelle minoriteter kan oppsøke hjelp som hiv-testing, medisinering og ulike undersøkelser.
– De fleste som kommer hit har opplevd ulike former for trakassering og stigmatisering ved statlige og private helseklinikker. Mange har blitt nektet hjelp på grunn av legningen sin, sier Brian som driver klinikken.
Siden loven ble vedtatt har klinikken slitt med både for lite helsepersonell og tilgang til medisiner.
– Fordi loven gjør det straffbart å hjelpe enhver som identifiserer seg som en seksuell minoritet har flere av legene våre sluttet. Den siste tiden har tre leger sluttet i frykt for å bli oppdaget, sier Brian.
I medisinrommet er det tomme hyller. Klinikken mottar medisiner via andre helsefasiliteter som støttes via PEPFAR, men det er stor mangel på hiv-medisiner (ART).
Mange får ikke den behandlingen de trenger.
– Tidligere kunne vi hente medisiner fra våre samarbeidspartnere fritt. Nå må vi vente i ukevis. Folk er redde for å gi ut disse medisinene siden loven sier at du ikke kan støtte lgbtq-personer, sier Brian.
Han forteller at mange personer som lever med hiv/aids unngår å søke hjelp på grunn av frykt for å bli avslørt.
– Når de tester positivt for hiv blokkerer de oss. Jeg aner ikke om de går andre steder for å få hjelp, men jeg mistenker at mange ikke søker hjelp i det hele tatt, sier han.
Fra hiv til aids
Lucy, som driver en helseorganisasjon for lgbtq-personer i Nord-Uganda, har samme erfaring som Brian.
– Folk var i panikk. Hivpositive sluttet å hente medisiner. Og vi mistet kontakten med folk siden mange flyttet, endret telefonnummer eller forsvant helt, sier hun.
Organisasjonen hennes har i samarbeid med partnere gitt helsetilbud til blant hiv-positive i store deler av Nord-Uganda. Loven satte en stopper for arbeidet de har bygget opp over mange år.
– Fra februar til juni 2023 registrerte vi 20 personer som har gått fra å være hivpositive til å utvikle aids, sier Lucy.
Håp om endring
Tilbake i kirken på landsbygden har pastor Simon nettopp avsluttet søndagsprogrammet. I dag var det rundt 30 personer tilstede.
I tillegg til arbeidet med å bygge opp den inkluderende kirken, er han engasjert i det juridiske arbeidet med å utfordre antihomoloven. Han har sammen med en annen pastor gått rettens vei i forsøk på å utfordre den kontroversielle loven.
– Denne loven strider mot menneskerettighetene på så mange punkter. Den gir i tillegg en fullstendig feilaktig fremstilling av kristendommen, sier Simon.
Han går til sengs hver kveld med en visshet om at angrep kan komme når som helst, men har gjennom arbeidet som pastor klart å opparbeide seg støtte i lokalsamfunnet.
– Alle mennesker er ikke onde. Dersom folk får tid til å lære og forstå er det håp om endring, sier han.
Panorama nyheter gjør oppmerksom på at navnene i denne saken er endret av hensyn til kildenes sikkerhet.
Les mer:
-
Ugandiske Caroline Ikendi jaktet desperat etter morsmelkdonorer – banebrytende tjeneste ble redningen
-
Uganda: Domstol opprettholder streng lov mot homofili
-
Norsk risikoinvestering i grønn gjødsel-fabrikk i Uganda
-
– Vestlige land har god grunn til å frykte Kinas innflytelse
-
Ugandiske opposisjonspolitikere i husarrest under globale møter