På et krisesenter i Nicaragua: To-barnsmoren Slilma (22) drømte om et bedre liv med sin andre ektemann. En dag kom han hjem midt på natten, sterkt beruset, og angrep henne med en machete. Foto: Jonathan Kirn/Plan International

Slik lever kvinner i frykt verden over

Én av tre kvinner i verden har opplevd vold bare fordi de er kvinner. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon.

Publisert

Voldsutøveren er en partner

  • 35 prosent av alle kvinner i verden sier de har opplevd fysisk eller seksuell vold.
  • Det meste av denne volden utføres av en intim partner. 1 av 3 kvinner som har vært i et forhold sier de har opplevd en eller annen form for fysisk eller seksuell vold utført av partneren.
  • På verdensbasis er 38 prosent av alle drap på kvinner begått av en mannlig intim partner.

    Kilde: Verdens Helseorganisasjon, WHO, 2013 basert på en studie i 80 land.

Norsk bistand til kvinners rettigheter

  • I 2015 gikk 1,8 milliarder kroner av norsk bilateral bistand til tiltak der kvinners rettigheter og likestilling var et hovedmål. I tillegg gikk 4,7 milliarder til tiltak der kvinners rettigheter og likestilling var et delmål.
  • Norge er den største bidragsyteren til UN Women. Den norske kjernestøtten til organisasjonen var i 2015 på 95 millioner kroner. I tillegg ble nesten 80 mill. kroner gitt i multi-bi-støtte.
  • UNDP er også sentral i iverksettingen av FNs likestillingsstrategi UN-SWAP. Norsk kjernestøtte til UNDP i 2015 var 630 millioner kroner. I tillegg ble det gitt 332 mill. kroner i multi-bi-støtte.

Kilde: Norad

UD: – Norge gjør mye for å bekjempe vold

Statssekretær i utenriksdepartementet, Laila Bokhari, mener at Norge allerede bidrar mye i kampen mot kjønnsbasert vold.

– Det er avgjørende å bekjempe vold og skadelige skikker mot kvinner og jenter for å innfri menneskerettighetene, skriver Bokhari (H) i en epost til Bistandsaktuelt.

Hun viser til at kampen mot kjønnsbasert vold er blant hovedprioriteringene i to handlingsplaner Solberg-regjeringen har lagt fram. Sist høst lanserte regjeringen handlingsplanen om kvinners rettigheter og likestilling (2016-2020) og året før lanserte den handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2015-2017).

– Fra norsk side arbeides det bredt for å bidra til å bekjempe kjønnsbasert vold. Og det legges særskilt vekt på å sikre kvinner og menn beskyttelse mot seksualisert vold i humanitære kriser, skriver Bokhari.

Alle humanitære organisasjoner som får støtte fra Norge har krav om å integrere kjønnsperspektivet i arbeidet sitt, ifølge statssekretæren. Norge bidrar videre til å avskaffe skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemleste gjennom støtte til sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner som UNFPA og UNICEF, påpeker hun.

Statssekretæren nevner også at Norge støtter arbeidet til Den afrikanske unionens representant for kvinner, fred og sikkerhet, Bineta Diop. I tillegg arbeider Norge normativt i ulike internasjonale fora, og gjennom støtte til sivilsamfunnet, for å forebygge kjønnsbasert vold.

På et krisesenter nord i Nicaragua ligger 22 år gamle Silma på et steingulv med bare en tynn skumgummimadrass under seg. Det høyre beinet hennes er gipset fra skrittet til føttene. Hun forteller at ektemannen kom hjem sent en natt, svært beruset. Da hun spurte hvor han hadde vært, ble han rasende og tok fram en machete...

I en liten landsby i Rwanda blir femten år gamle Josian tvunget til å ha sex med naturfaglæreren for å få bestått på eksamen. Læreren er på alder med bestefaren hennes.

I Kabul blir tenåringsjenta Muna lynsjet av en gjeng ungdommer, fordi de mener hun har et seksuelt forhold med en ung mann. Hun overlever så vidt. Politiet reagerer med å tvinge henne til en såkalt jomfrutest, i stedet for å forfølge gjerningsmennene.

Det skjer hver dag, hele tiden

Historiene over er hentet fra New York Times, VG og fra et intervju gjort av Bistandsaktuelts reporter på reise i Latin-Amerika. Tusenvis av liknende eller enda verre historier finner du med et enkelt google-søk på internett. Kjønnsbasert vold skjer hver dag, hele tiden, i alle land i verden.

«Vold mot kvinner angår oss alle og er fortsatt en av de største utfordringene i vår tid. Én av tre kvinner vil møte vold i løpet av sin levetid. Kjønnsbasert vold er den mest umenneskelige formen for diskriminering. Det er et menneskerettighetsbrudd som samfunnet har en svært høy toleranse for, og gjerningsmennene blir sjelden straffet.»

Dette sa lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, under åpningen av Verdenskonferansen for kvinner i Tokyo i fjor.

Verst i konfliktland

– Våre erfaringer viser at det er verst å være kvinne i krigs- og konfliktsoner som Syria, Nord-Irak, Somalia, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan, Afghanistan og Darfur. Både regjeringsstyrker og opprørere bruker voldtekt som våpen i krig, i tillegg til at også andre typer kjønnsbasert vold, som barneekteskap og menneskehandel, øker, sier Thora Holter som er seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Hun viser samtidig til en skremmende utvikling der seksuelt slaveri blir mer og mer utbredt, med fremveksten av IS, Boko Haram, Al Shabaab og andre ekstremistgrupper.

– I ikke-konflikt-områder er det for tiden verst å være kvinne i land som Egypt, Sudan, Etiopia, Eritrea, Pakistan, Malawi og Mali. Dette er verstingland når det gjelder skadelige praksiser som kjønnslemlestelse, barne- og tvangsekteskap og æresdrap, mener Holter.

Grusomt ritual

Hun forteller om et grusomt eksempel på rituell praksis i Malawi.
– Noen steder i landet er det tradisjon for at en eldre mann må ha sex med barnebruder før de gifter seg. Noen ganger er disse mennene hiv-positive, sier Holter.

Kirkens Nødhjelp støtter blant annet krisesentre og voldtektsmottak der voldsofrene får medisinsk hjelp, psykososial støtte, samt juridisk og økonomisk hjelp. Kvinner som har vært sex-slaver får hjelp til reintegrering i samfunnet. Og organisasjonen arbeider med trosbaserte aktører og religiøse ledere for å endre holdninger, ta avstand fra skadelige skikker og fremme jenter og kvinners rettigheter.

Skam og stigma

Også Care Norge har en rekke prosjekter relatert til vold mot kvinner. Generalsekretær Gry Larsen deler Holters bekymring over kvinners situasjon i en brutal verden.

– En av de største utfordringene vi opplever i vårt arbeid, er at det fortsatt er knyttet mye skam og stigma til kjønnsbasert vold. Dette gjør arbeidet med å avdekke og stanse vold vanskelig, sier hun.

Den tidligere statssekretæren viser til at flere land allerede har lovverk mot vold og konkrete handlingsplaner for å forebygge, forhindre, avdekke og straffeforfølge.

– Men mange steder skorter det på evne og vilje til gjennomføring. Samtidig ser vi en skremmende utvikling i en rekke land, blant annet i Russland, hvor det er innført nye lover som tillater familievold, sier Larsen.

Utøver vold for å være «ekte menn»

FNs definisjon av kjønnsbasert vold omfatter fysisk, psykisk og seksualisert vold. Definisjonen innbefatter også barneekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel.

Larsen mener de bakenforliggende årsakene til vold mot kvinner er diskriminerende normer og praksiser som tillegger menn og gutter høyere verdi enn kvinner og jenter.

– Mange kvinner vi møter i vårt arbeid uttrykker forståelse for at de blir slått av sine ektemenn og mannlige slektninger. Mens menn forteller oss at de oppfatter vold som en del av det å være en «ekte mann».

CARE jobber tett med en rekke lokale kvinnegrupper og organisasjoner som har fokus på likestilling og vold mot kvinner.

Loven tillater vold

– Temaet partnervold er ofte tabubelagt. Mange ønsker å skjule det som skjer i hjemmet, sier leder i kvinneorganisasjonen Fokus Gro Lindstad.
Hun påpeker at «vold» betyr forskjellige ting i forskjellige kulturer.

– Mens man i Norge har en normativ nulltoleranse for vold, fins det andre samfunn der man gjerne tolererer visse former for vold, spesielt vold i nære relasjoner, sier hun.

Også hun viser til at en del land har lover som tillater at menn i ekteskap utøver seksuell vold mot ektefellene sine.

Mindre verdt

– Der hvor det dømmes i muslimske domstoler teller kvinners vitnesbyrd ofte mindre enn menns fremstilling av hva som har skjedd. Mange steder utsettes også kvinner for mer trakassering og risiko for seksuell vold fra politi ved anmeldelse. Politi, påtalemyndighet og dommere mangler kunnskap og trening. Undersøkelser blant dommere i New Dehli viser blant annet at de mener kvinner og jenter selv må ta på seg skyld hvis de er kledd på spesielle måter eller kan ha vært ute på kveldstid uten følge, sier Lindstad.

Samtidig i Nicaragua, Rwanda og Afghanistan:

Silma vet ennå ikke om hun vil gå igjen. De fysiske og psykiske arrene fra machetekniven må hun leve med resten av livet.

Josian er blitt nitten og aleneforsørger for en tre år gammel datter, som også er datteren til hennes voldtektsmann.

Og tenåringsjenta i Kabul må leve videre, ikke bare med traumene fra gjengoverfallet, men også med ydmykelsen fra politiets «jomfrutest».

Les mer: Stedatteren til Nelson Mandela ble blind på det ene øyet etter krangel med eks-kjæresten

Powered by Labrador CMS