– Mer bistand for å fremme handel

UNIDO-lederen er overbevist om at forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO, vil komme i gang igjen, selv om den såkalte utviklingsrunden i Doha ikke førte fram.
- For fattige utviklingsland er adgang til markeder langt mer effektivt enn all bistand til sammen. EU bevilget nylig to milliarder dollar til aid for trade-prosjekter. Dette ville trolig ikke ha skjedd uten Doha-runden, sier Yumkella til Bistandsaktuelt.

Store hindringer. Han trekker fram flere eksempler på hvordan fattige, afrikanske land trenger bistand dersom de skal ha mulighet til å delta i verdenshandelen:
- 38 prosent av de afrikanske landene har ikke adgang til sjøen. Bistand i form av infrastruktur vil kunne forbinde dem med sjøen, og slik øke muligheten til markedsadgang.
Høye transportkostnader, omfattende og tidkrevende byråkrati for å få tollavklaring og høye produksjonskostnader på grunn av høye energipriser er ifølge UNIDO-lederen andre store hindre.
- Alt dette bidrar til høye kostnader. Da hjelper det lite med billig arbeidskraft.

Standardkrav. Å skulle oppfylle vestlige standardkrav på varene er en annen, stor utfordring for de fattigste landene.
- Teknologien er ofte gammel og kunnskap hos bedriftsledelsen ofte lav. UNIDO har egne programmer som skal hjelpe bedrifter til å imøtekomme internasjonale standardkrav - og slik få høyere pris for varene, sier Yumkella.
Han viser til hvordan forbrukerne for eksempel forlanger at en vare skal kunne spores tilbake til den enkelte produsent.
- I Egypt har vi derfor gitt støtte slik at en ved produksjon av grønnsaker kan gå tilbake i produksjonskjeden og finne produksjonsgård.
I Etiopia har produsentene av skinnjakker fått opplæring i mote og design, samt hvordan skinnet skal kunne kuttes fra dyret uten å få sår eller hull.
- Også her har vi vært nødt til å gå igjennom hele produksjonskjeden fra start til ferdig sluttprodukt. Resultatet er at Etiopia nylig deltok på en motemesse i Italia.

«Lederfrosker». Yumkella mener at de minst utviklede landene - såkalte MUL-land - henger så langt etter i utvikling at en i arbeidet for å lukke dette gapet må ta i bruk uortodokse metoder.
- Vi må være åpne og lære av hverandre - blant annet av suksessene i Asia - og overføre disse til MUL-land i Afrika. Derfor er det viktig å ha noen «lederfrosker», sier han.
Han mener at MUL-landenes handelsavtaler med Europa, ved at de får toll- og kvotefritak for alle varer unntatt våpen, er en bra avtale.
- Utfordringen er å produsere varer som imøtekommer internasjonale standarder.

Energi for utvikling. Under sitt to dager lange besøk i Norge i midten av januar fikk generaldirektøren med seg både møter i Oslo, med blant annet utviklingsminister Erik Solheim, og besøk til Mongstad - dagen før startskuddet gikk for bygging av gasskraftverk.
- Jeg er imponert over det jeg har sett så langt, og mener at Norge kan spille en viktig rolle - ikke minst når det gjelder energi. Her er dere langt framme - også når det gjelder solenergi. Å få løst energikrisen i utviklingsland er essensielt dersom en skal få framgang. Energi kan være et motiv for økonomisk utvikling og vekst, sier Yumkella.
Oppvokst i Sierra Leone ser og opplever han hvordan mangel på energi hindrer framgang og utvikling.
- Folk får for eksempel ikke pumpet opp vann fordi det ikke finnes strøm til å drive vannpumpa. Å få løst energikrisen, vil være å gi «power to the powerless», sier Yumkella.
Han forteller at UNIDO håper å kunne lansere en større kampanje omkring energispørsmål, hvor multilaterale institusjoner - sammen med offentlige og private aktører - kan gå sammen om løsninger.

Norsk proteksjonisme ikke-tema. FN-lederen håper også at Norge, sammen med blant andre EU, vil bidra til å bygge opp kapasitet i utviklingslandene.
- I dag får vi blant annet norsk hjelp til å finne produkter som kan egne seg for vestlige markeder, sier han.
På spørsmål fra Bistandsaktuelt om han i samtalene med Erik Solheim vil kritisere norsk proteksjonisme på landbruksvarer, svarer Yumkella benektende.
- Nei, det tenker jeg ikke å diskutere med utviklingsministeren.