Mer USA-bistand via Pentagon

Koblingen mellom bistand og sikkerhetspolitikk er blitt sterkere i USA etter terrorangrepene 11. september 2001, fastslår en ny rapport fra OECDs utviklingskomité DAC.

Publisert

Bistandsbudsjettet er doblet siden 2002 og Forsvarsdepartementet får en stadig større andel av pengene. Den statlige bistandsforvalteren USAID er svekket.
Disse endringene blir påpekt i en OECD-rapport der USAs bistandspolitikk er satt under lupen. Landet har tradisjon for å se på bistanden som et virkemiddel i utenrikspolitikken, men nå er den også i politiske dokumenter blitt én av tre grunnpilarer i landets sikkerhetsstrategi - sammen med forsvar og diplomati.
- Foregår det en militarisering av den amerikanske bistanden?
- Det kan man kanskje si. Samtidig har det vært en slik militær-sivil kobling lenge, forskjellen nå er at det dreier seg om mer penger. Det er ikke lenger bare utenriksministeren som ber om bistandskroner, men også forsvarsministeren, sier Stein Inge Nesvåg, ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Washington, med ansvar for å følge utviklingspolitikken.

Rekordhøy. USA er i dag verdens største bistandsgiver, målt i kroner og øre. I 2005 var beløpet på nærmere 28 milliarder amerikanske dollar (rundt 170 milliarder norske kroner). I andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) utgjør ikke dette mer enn 0,22 prosent. Likevel er det en dobling fra 2002, som er året for forrige OECD-gjennomgang av USA-bistanden.
- Etter at Bush overtok som president er bistanden nesten tredoblet. Mange amerikanere er glade for økningen, mens den mer tradisjonelle bistandsleiren er skeptisk til mangelen på fattigdomsbekjempelse, sier Nesvåg.
I tillegg til å brukes i anti-terrorarbeidet, er økning av bistanden også viktig for å gjøre noe med USAs omdømme, sier ambassadesekretæren:
- Mange her er opptatt av at landet må utvikle «soft power», myk makt, for å bedre sitt image utad.

Mer via Pentagon. Det meste av bistandsøkningen går til gjenoppbygging og gjeldsslette i Irak, til anti-narkotika-tiltak i Afghanistan og til ulike programmer i Afrika, spesielt i Sudan og Etiopia. Og mye av disse pengene kanaliseres via Forsvarsdepartementet, som altså er «vinneren» når den stadig større bistandspotten fordeles. I løpet av tre år har Pentagon økt sin andel av bistandspengene fra seks til 22 prosent. I samme periode fikk USAID redusert sin andel fra 50 til 39 prosent. OECD advarer i sin rapport USA mot å vingeklippe det statlige bistandsorganet, siden mye fagekspertise og erfaring er samlet her.
- De har mistet penger og gått fra 3-4000 ansatte til rundt 1500. I tillegg delegeres stadig mer av bistanden til underleverandører, slik at det blir mer administrasjon og mindre av det bistandsfaglige arbeidet, sier Stein Inge Nesvåg.

Militærkontor i USAID. Et av tiltakene for å få et bedre samarbeid mellom Pentagon-ansatte og bistandsfolk i USA, er opprettelsen av et eget militærkontor i USAID.
- Hvilke dilemmaer oppstår når bistanden blir tettere integrert med militæroperasjoner?
- Bistanden kan miste legitimitet og bli lite effektiv. Når bistanden drives tett på militærinnsats i konfliktfylte områder med svake stater, må man ofte velge side, man får fiender og det kan bli voldelige konflikter, sier Nesvåg.

Militærbistand av gammel dato. John Kristen Skogan, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener USA alltid har sett på bistand og forsvar som sammenvevd. For eksempel ved at landet har gitt våpen og militærhjelp som bistand.
- Også Norge har mottatt det vi kan kalle militærbistand fra USA etter andre verdenskrig. I forbindelse med Atlanterhavstraktaten fikk mange land i Europa, deriblant Norge, våpen og hjelp til å bygge opp Forsvaret. Dette varte helt til begynnelsen av 1960-tallet, sier Skogan.
Han peker på at det under den kalde krigen var en sterk tro på økonomisk vekst for å «redde kommunistiske land inn i den demokratiske folden». Mange bistandstiltak ble derfor satt i gang for å demme opp for krig og konflikt, ikke helt ulikt dagens «krig mot terror» der bistanden spiller en betydelig rolle.

Ny fagdisiplin? Skepsisen til sammenblanding av militært og humanitært arbeid er likevel sterk, ikke minst i bistandsmiljøer.
- Det er for lett å si at «dette er feil». I tråd med arbeidet for å nå tusenårsmålene har vi et ansvar for å sørge for at bistand også når de millioner av mennesker som lever i slike konfliktområder. Det er et problematisk, unikt og komplekst område, men det betyr ikke at man kan la være å gå inn i det, sier Nesvåg.
- Jeg tror heller dette må bli en slags ny spesialitet i bistanden. Jeg ser for meg at man trenger folk som har et annerledes blikk på det enn kanskje mange tradisjonelle bistandsarbeidere har.
- Tenker du på Norge også?
- Norge vil være tjent med å se på hvordan vi best mulig kan koordinere arbeidet, for eksempel i Afghanistan, for å få mer stabilitet og framgang, sier han.
Det har ikke lykkes Bistandsaktuelt å få kommentarer fra USAID i saken.


USAs BISTAND
• 28 milliarder amerikanske dollar (rundt 170 milliarder kroner) i 2005.
• Dette er en økning på 37 prosent fra 2004.
• I 2005 utgjorde bistanden 0,22 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).
• Topp fem-listen ser slik ut:
1. Irak (6926 millioner dollar)
2. Afghanistan (1060)
3. Egypt (750)
4. Sudan (575)
5. Etiopia (552)
Deretter følger Jordan, Colombia, Palestina, Uganda og Pakistan.
• Fem av landene på USAs «topp-ti-liste» over bistandsmottakere står også på Norges «topp-ti-liste»: Sudan, Palestina, Afghanistan, Pakistan og Uganda.
(Kilde: OECD/DAC)

Powered by Labrador CMS