Mest vekst for de rike

På rekke og rad ligger nybygde og påkostede leilighetskomplekser, med navn som Pristine House, Golden Goose og Dream Apartments. Sjansene for at han noensinne vil få se disse innenfra er ytterst små.
Han tenker muligens mer på at prisene på ris, bensin og andre forbruksvarer har økt dramatisk det siste halvåret, men at hans kunder er lite villige til å betale mer for turen i den fillete rickshaw'en.
- Alt er blitt dyrere. Pengene strekker ikke til, forklarer han, og ber tynt om 10 taka (ca. 80 øre) ekstra for turen.

Paradoks. De siste årene er trenden blitt stadig tydeligere i Bangladesh: De rike blir stadig rikere, de fattige står mer eller mindre på stedet hvil. Den raske økningen i ulikhet er foruroligende, mener mange.
- Det meste av veksten er gått til de som allerede er rike, bekrefter professor Binayak Sen ved Bangladesh Institute for Development Studies (BIDS). Han skiller imidlertid mellom sosial fattigdom - som tilgang til utdanning, helse, osv. - og økonomisk fattigdom. For førstnevnte er situasjonen blitt vesentlig bedre, for den sistnevnte har ting stått stille.
- Sektorene der de fattige er involvert har ikke vokst så raskt som man trodde, forklarer han.
Et eksempel er risproduksjonen: Selv om bøndene i dag dyrker mer ris, noe som har gjort Bangladesh selvforsynt på den fronten, har prisen gått ned. Samtidig har prisene på gjødsel, diesel og andre innsatsvarer økt kraftig siden regjeringsskiftet i oktober i fjor. Dermed sitter bonden igjen med større avlinger, men mindre penger, enn tidligere.

Ny strategi. Dette har vært et vesentlig bakteppe for arbeidet med en ny strategi for å bekjempe fattigdommen, som Bangladesh - i likhet med andre utviklingsland - er blitt pålagt å lage. BIDS har vært ansvarlig for å utarbeide den foreløpige fattigdomsstrategien (IPRSP) for myndighetene. Ifølge Binayak Sen er det særlig seks punkter som er vesentlige:
• Få fart på økonomisk vekst, især gjennom industrialisering av jordbruksvarer. - Her er det et enormt potensial, mener Binayak Sen.
• Bygge opp bedre infrastruktur.
- Her må giverne inn. Dette har vi ikke råd til selv.
• Reformere det offentlige, blant annet ved å desentralisere makten og sette politiet under sivil administrasjon
• Utvikle menneskelige ressurser gjennom bedre utdanning, helse og ernæring
- Her må vi spesielt bedre tilgangen for de fattigste, fremholder Sen.
• Utvikle sosiale sikkerhetsnett, som pensjoner og mat for utdannings-programmer, spesielt for de aller fattigste.
• Stimulere folk til selv å ta ansvar for sine rettigheter
- Vi trenger strukturer som er i stand til å mobilisere massene. Her har både myndigheter og sivile organisasjoner sviktet, mener Sen.

Trenger penger. Men hvordan disse målene konkret skal oppnås, sier strategien lite om.
- Det vi vet med sikkerhet er at vi trenger mer penger. Bangladesh kommer dårlig ut på bistandsstatistikkene, hevder Sen.
Han har nylig regnet ut at land som mottar bistand i gjennomsnitt får støtte som tilsvarer rundt ni prosent av brutto nasjonalprodukt. Tallet for Bangladesh er imidlertid bare i overkant av tre prosent.
- Ser vi kun på statistikken over MUL-landene er gjennomsnittet over 14 prosent. Bangladesh kommer alt for dårlig ut, mener Binayak Sen.