Modell for økoturisme i Asia

Det er lokalbefolkningen i landsbyen Batu Puteh som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet, som de også selv har tatt initiativ til. WWF Verdens Naturfond Norge bidrar med faglig støtte og veiledning, i tillegg til å bidra administrativt og finansielt.
Batu Puteh ligger i Kinabatangan som er et frodig, artsrikt og til dels vernet regnskogs- og våtmarksområde. Landsbyen ble etablert som en tømmerhogst-leir tidlig på 1950-tallet. I dag er tømmerindustrien betydelig redusert og langs Kinabatangan-elven foregår ikke lenger lovlig hogst. Men tømmerindustrien betaler befolkningen i Batu Puteh for å hogge tømmer ulovlig i reservatene. Dette er den viktigste inntektskilden i landsbyen i dag. Malaysiske myndigheters utviklingsstrategi, som kjennetegnes av en satsning på konvertering av naturskog til plantasjer, forsterker presset på naturressursene i området.
Prosjektet heter MESCOT - en forkortelse for Model Ecologically Sustainable Community Tourism Project. Ved å bruke turisme som en naturvern- og utviklingsstrategi tar det sikte på å utvikle et bærekraftig alternativ til den pågående ødeleggelsen av skogressursene. Hensikten med MESCOT-modellen er å vise hvordan utvikling av turisme kan bidra til vern av det biologiske mangfoldet og økt bevisstgjøring om miljøspørsmål lokalt. Prosjektet skal samtidig føre til en mer bærekraftig lokaløkonomi og forbedring av levekårene for lokalbefolkningen.
Prosjektgruppen er nå konsentrert om å utvikle økoturismemodellen gjennom konkret arbeid i landsbyen Batu Puteh, bl.a. med planlegging og etablering av økoturismeaktiviteter. Området har unike forutsetninger for naturorientert turisme, og tiltrekker seg allerede turister. De andre turisttilbudene langs Kinabatangan elven er eiet og drevet av folk utenfor lokalsamfunnet, og bidrar i liten grad til lokal deltagelse og utvikling. Den lokale gruppen som driver MESCOT har eierskap til prosjektet og har selv satt agendaen for hvilke typer kunnskap de vil satse på å utvikle. WWF har bidratt med opplæring i engelsk, markedsføring, naturkunnskap og økonomistyring.
Prosjektet går nå mot slutten og kan vise til en betydelig økning i landsbyens bevissthet om egen natur og kultur, en heving av kompetansenivået og økt handlingsrom og selvtillit i forhold til egen fremtid. Selve turistproduktet er i ferd med å bli etablert. Det er bl.a. nylig etablert et kooperativ og fire foreninger som skal jobbe med båttransport, håndverksproduksjon og turistopphold hjemme hos landsbyens familier. Planleggingen av enkle overnattingstilbud ute i regnskogen er ferdig, og etablering av dette vil starte i løpet av våren forutsatt at myndighetene godkjenner planene. Hvis MESCOT lykkes og blir et reelt økonomisk alternativ for landsbyen, kan modellen fremstå som et viktig virkemiddel i arbeidet med bærekraftig utvikling og redusert press på naturressursene også andre steder.
Prosjektet har vært støttet av NORAD med i alt ca. 2.8 millioner kroner siden 1996, inkludert 700.000 kroner i år. År 2000 skal, etter planen, være det avsluttende prosjektåret.

Artikkelen er produsert av NORADs avdeling for sivilt samfunn. Kontaktpersoner: Baard Hjelde, NORAD. Trine Rønning Mathiesen, WWF-Verdens Naturfond Norge.