– Næringslivet må få slippe til

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at næringslivet hittil har vært et forsømt område i bistandspolitikken.
- Vi føler at resultat-oppnåelsen i norsk bistand ikke har vært tilfredsstillende. Norsk næringsliv kan på en avgjørende måte få til næringsutvikling i sør. Norske bedrifter kan gjennomføre prosjekter som skaper arbeidsplasser og velferdsutvikling, sier NHOs internasjonale direktør Jon Vea.
Ifølge NHO har det de siste par årene skjedd en holdningsendring blant norske bedrifter. I dag er de bevisst sitt samfunnsansvar og ønsker å være med på å bekjempe verdens fattigdom.
- Jeg har 100 bedrifter som er villig til å bli utfordret, men fortsatt føler jeg at det er sterk skepsis mot næringslivets behov og interesser, sier internasjonal direktør Jon Vea i NHO.

Må få til inntjening. - Parallelt med satsing på helse og utdanning må man medvirke til å utvikle den økonomiske sfæren. Landene blir bistandsavhengige dersom man samtidig ikke bygger ut privat sektor slik at de har mulighet til egen økonomisk inntjening, sier Vea. Han mener norske bedrifter i stor grad tar hensyn til arbeidstakernes rettigheter, menneskerettigheter, bekjempelse av korrupsjon, ytre og indre miljø - i tillegg til en forsvarlig økonomi.
- Det foreligger en strategi for næringsutvikling i sør, men implementeringen har stoppet opp, nettopp på grunn av skepsis til næringslivets motiver, sier Vea.
Han ser likevel oppmuntrende signaler fra den nye regjeringen, der utviklingsministeren legger vekt på større næringslivssamarbeid.

Vil utfordres. - Vi forventer nå at regjeringen tar oss på ordet og utfordrer norske bedrifter. Da skal vi fra NHOs side gruppere næringslivet og presentere deres kompetanse og vilje til bistand. Bedriftene er klar over at myndighetene på dette området vil stille krav til dem, sier Vea.
Konkret ser han for seg at det satses på et av de tre pilotlandene innenfor næringslivsstrategien.
- Jeg skulle ønske at man konsentrerte seg om ett land først, og der ville Uganda være utmerket. De har behov for infrastruktur på områder hvor norske bedrifter kan bidra - for eksempel elektrifisering, vannforsyning, telekom og marinteknologi, sier Vea.

Ikke total avbinding. - Men vi har et ønske om resultatoppnåelse, og mottakeransvar må ikke bli satt så på spissen at man som giverland frasier seg ansvaret eller at mottakeransvar blir et hinder for evaluering eller krav. Det må være grenser for ansvarsfraskrivelse, sier Vea.
NHO ønsker ikke en total avbinding av bistand. - Bistand bør være ubundet når det gjelder å kjøpe harde dingser - som spiker eller rør - men når man skal gjennomføre omfattende utviklingsprosjekter må man nyansere begrepet - det kreves partnerskap. Gjennom bunden bistand kan man få partene til å levere utover det materielle - dermed vil de også ha ansvar for å få til teknologi- og kompetanseoverføring, noe som forplikter til et mer langvarig nærvær, sier Vea som bifaller Sydnes' tale om å forenkle regelverket for næringslivet.

Ny myk låneordning. - Det er i dag et uoversiktlig system, som straks kunne gjøres lettere tilgjengelig ved å benytte internett i større grad for å samle informasjonen. Men man er også nødt til å se på hvilke rammer som finnes. I stedet for små blandede kreditter og parallellfinansiering som i dag, kunne det være vel så fornuftig å satse disse midlene i en ny myk låneordning eller innskuddsmidler i myke låneordninger. Man er nødt til å ha respekt for at norsk næringsliv har begrenset kapasitet og at det er vanskelig å arbeide seg inn på et marked, ikke minst i sørlige Afrika, sier Vea.

Imot fordeler. Svært få nordmenn mener at norsk bistand bør knyttes til fordeler for norsk næringsliv, framgår det av en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om holdninger til norsk utviklingshjelp. Bare 3-4 prosent vil stille betingelser om muligheter for eksport fra Norge eller muligheter for norsk næringsliv til å etablere seg i mottakerlandet.
- Hva er NHOs kommentar til dette?
- Er ikke det fint? Det er også en erkjennelse i norsk næringsliv om at bistand ikke er til for norske bedrifter, men for å fremme utviklingspolitiske mål. Men næringslivet kan være med på å få mer effekt ut av bistandsmidlene, mener Jon Vea.