Liberté, égalité, fraternité…og hva med verden?

Hva med Syria? Hva med de over 20 millionene som sulter på det afrikanske kontinentet? Hva med flyktningkrisen? Det siste adresseres, fordi problematikken har store innenrikspolitiske konsekvenser. Men få andre, store, internasjonale kriser er det rom for på timelange valgsendinger.

For mye står på spill på hjemmebane i Frankrike; fallitten til de etablerte partiene, terror, arbeidsledighet, pensjoner – eller manglende, helsetilbud. Listen er lang. Mange franskmenn føler på stor usikkerhet når det gjelder fremtiden. At valget av den neste presidenten er mellom to kandidater som egentlig få vil ha, hjelper ikke på usikkerheten.

Proteststemmer

For øyeblikket har Frankrike nok med seg selv. Landet er delt i tre. For og i mot presidentkandidat Marine Le Pen. For og i mot presidentkandidat Emmanuel Macron. Eller en blank proteststemme, simpelthen.

Men det er ikke så enkelt at det bare er Frankrikes fremtid det handler om. Søndagens stemmegivning er også for et fremtidens Europa. Det vil også ha konsekvenser for resten av verden. Resultatet har simpelthen store konsekvenser for politisk håndtering av konflikter og humanitær bistand verden over. Og hva slags handelsavtaler de skal ha med land i Sør. Europa er ikke bare Europa

Det er skremmende å følge med på valgsendinger. Retorikken er beinhard. Personangrepene minner om amerikanske tilstander – og verre. Det står mellom en høyrepopulist og en politisk komet. Den ene portretteres med mange vinglass i hånda, den andre med en 24 år eldre kone og ingen barn. Begge er ordkunstnere. På jakt etter makt. De er polerte politikere.

Choisir France står det på plakatene med Marine Le Pen.

Ensemble la Republice står det på plakatene til Emmanuel Macron.

Det sier det meste.

Hva med verden?

Utfordringen til Frankrike er at folket skal velge mellom to kandidater, hvorav begge er kandidater få har som førstevalg. Folket vil egentlig ikke ha noen av de to som om en snau uke vil få nøkkelen til presidentpalasset.

Ingen av dem snakker mye om utfordringene verden står overfor. Macron og Le Pen vet at dette handler om Frankrike, først og fremst. Hva blir bistandspolitikken med en av disse som sjef i Champs-Élysées?

Bistand lokker ikke velgere

Le Pen har sagt hun støtter målet om at 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand – og at det handler om nasjonal sikkerhet. Igjen gjør hun det internasjonale til et nasjonalt anliggende. Macron sier det samme, han vil øke bistandsbudsjettet dersom økonomien går oppover. Han mener målet om 0,7 prosent til bistand skal nåes innen 2030.

Det er likevel ikke det som verken lokker velgere, mobiliserer eller vinner valg i dagens Frankrike. Den neste presidenten har makt når det gjelder hvordan fremtidens humanitære hjelp blir distribuert. Bistandsbudsjettet var på ni milliarder euro i 2015. Det gjør landet til en av de største bidragsyterne til EUs bistandssatsing. Veldig mye går gjennom multilaterale organisasjoner.

Det multikulturelle er en del av identiteten og historien til franskmenn. Likevel føler mange på frykten. Når avlinger og inntekt svikter tenker du likevel mest på din egen familie. Det er menneskelig. Migranter blir til et banneord. Fremmedfrykten øker.

Terroren de siste to årene har gjort alt dette mer synlig. Det føles på toget, i gatene, man ser sporene etter sorgen over de som døde på Promenade des Anglais i Nice. Det er mye som står på spill søndag. Og Marine Le Pen vet å spille på frykt og usikkerhet – og den sorgen mange føler på. Det kan bli utslagsgivende.

Det er først og fremst et valg for Frankrike. Men det er også et valg som vil påvirke Europa. Ha konsekvenser for verdens flyktninger. For verdens sultne. Men det et er ikke rom for disse spørsmålene denne uken.

Hva vil skje videre med bistand og humanitær innsats? Svaret er: Ikke akkurat nå. Det er for mye på spill innenfor landets grenser.

Men det er et etterpå.

Enn så lenge; som en god venn sier til meg: ” Landet vårt er delt akkurat nå. Men Frankrike er liberté, égalité, fraternité. Dette er verdiene våre, kulturen vår, stoltheten vår. Vi kan ikke miste det, vi vil ikke miste det. Dette fine, disse verdiene som er Frankrike, er i midten av kampen vi står i, vil vinne. Det må vinne”.

Jeg håper han har rett.

Søndag får vi svaret.