Norsk Folkehjelp gikk i null
Generalsekretær Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp strammet livreima i organisasjonen, og har snudd 11 millioner-underskuddet til et spinkelt overskudd på 41.000 kroner. Men organisasjonen er fortsatt svært sårbar: Alle reserver er tappet.
Norsk Folkehjelp-ledelsen fikk i fjor vinter hakeslepp da røde regnskapstall viste seg. Det endelige 2000-regnskapet konstaterte et underskudd på 11 millioner kroner og en nesten oppspist egenkapital. En ny generalsekretær, Eva Bjøreng, med erfaring fra nedskjæring og omstilling i store bedrifter, ble hanket inn for å redde et synkende skip.
Årsresultatet fra 2001 viser altså pluss 41 000 kroner, men driftsresultatet er fortsatt i rødt. Men røde 1,4 millioner er fortsatt betydelig bedre enn året før, i 2000 var driftsresultatet på hele minus 14 millioner kroner.
- Vi har et null-resultat. Årsaken er at bundne midler ble overført til egenandelen på NORAD-rammen. Det betyr at all avkastning på våre fond nå er brukt opp, sier regnskapssjef Unn Tiller i Norsk Folkehjelp til Bistandsaktuelt.
Regnskapet viser også at Norsk Folkehjelp ikke kan ta så mange krumspring i tiden framover. Egenkapitalen er svært lav og organisasjonens soliditet, som er et uttrykk for evnen til å tåle tap, er dårligere i 2001 enn 2000.
- Vi har tappet det lille vi hadde av egenkapital, og har ikke en krone i reserve. Egenkapitalprosenten er svimlende lav, og det er gjenoppbygging av egenkapital som blir oppgave nummer én i år, sier Tiller.
Effekt av kutt. Norsk Folkehjelps landsstyre har pålagt administrasjonen å avslutte 2002 med 12 millioner i egenkapital. Organisasjonens langsiktige mål er å bygge opp en egenkapital på 50 millioner kroner.
- Vi har ingen fallmargin og tåler ikke minus. Selv om årsregnskapet viser et null-resultat, så gjorde vi flere ting på slutten av året som først vil få effekt i år, sier Tiller.
Folkehjelp-ledelsen satte i siste halvår i fjor i gang en rekke tiltak for å spare penger. Per 31. desember 2000 var det 136 ansatte i Norsk Folkehjelp. Ett år etter var antall ansatte redusert til 104. Noen av disse mottok sluttpakker, mens andre fikk seg nye jobber. I tillegg bestemte man seg for et snevrere arbeidsfelt og organisasjonen flyttet inn i trangere lokaler.
Stort sett alle ansatte måtte flytte fra egne kontorer og over i åpent kontorlandskap, noe Folkehjelpa har spart to millioner kroner på.
- Dette har ikke vært en smertefri prosess i organisasjonen, men likevel helt nødvendig. I tillegg til de 13 som fikk sluttpakker, fikk andre nye jobber og de er ikke blitt erstattet, sier Tiller.
Framtid. Til tross for sårbar økonomi mener Norsk Folkehjelp at de nå er over den verste kneika.
- Vi har budsjettert med et overskudd på 12 millioner kroner i år, og de første regnskapstallene for i år, viser at vi ikke er så langt unna. Vi er mye sikrere nå enn vi var for et halvt år siden, og vi har snudd en trend. Vi må fortsatt ha fokus på kostnader og drive smartere og mer effektivt, men vi har lagt første trinnet for å kunne jobbe videre.
Har kontroll. 2001-regnskapet viser at Norsk Folkehjelp mistet inntekter i fjor sammenlignet med 2000 med hele 78 millioner kroner.
- Vi hadde en inntektssvikt i første halvår 2001, men det ble hentet inn igjen i andre halvår. Vi er ikke bekymret for 2002, arbeidet er mye bedre nå, sier generalsekretær Eva Bjøreng. Hun ser også positivt på framtida.
- Jeg ser selvfølgelig at situasjonen er alvorlig, men nå har vi kontroll. Vi er fornøyd med at vi klarte å snu minus 11 millioner kroner i 2000 til pluss 41.000 kroner i fjor. Nå fosser vi framover i et inderlig driv, og jeg er veldig tilfreds. Norsk Folkehjelp er på vei opp av myra, sier Bjøreng.