Norsk miljøbistand i hardt vær

WWF-Norge (Verdens Naturfond), Framtiden i våre hender og Utviklingsfondet legger i disse dager siste hånd på en rapport om norsk miljøbistand. I denne rapporten, som trykkes i desember, hevdes det at utenriksmyndighetene sterkt overdriver omfanget av norsk miljøbistand i sin informasjon til Stortinget. Overdrivelsen skal framkomme ved at prosjekter kategoriseres som miljøbistand, selv der miljø verken er hovedmål eller delmål.
- Stortinget får vite at Norge bruker 1,2 milliarder kroner i år på miljøbistand. Tallet er altfor høyt, og det er alvorlig at Stortinget og offentligheten feilinformeres såpass grovt om miljøbistanden, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

Halvparten feilkategorisert. Rapporten har gått gjennom 209 større miljøprosjekter i Afrika - det vil si prosjekter med et budsjett på over tre millioner kroner i året. Den konkluderer med at 50 prosent av dem er feilkategorisert. Minst en tredel av prosjektene burde ifølge rapporten ikke vært rapportert som miljøbistand.
Rapporten har også regnet ut at miljøbistandens andel av den samlede norske bistand er redusert med 25 prosent i perioden 1999-2003.
De 50 prosentene av prosjektene som ifølge rapporten er feilført, har havnet feil enten ved at de er oppført med miljø som hovedmål, men i stedet burde hatt det som delmål eller at de ikke burde vært registrert som miljø i det hele tatt. Eller ved at de er oppført med miljø som delmål, men ikke har noen miljøkomponent.
Av prosjektene som er oppført med miljø som hovedmål er ifølge rapporten 38,6 prosent feilført; de burde ikke hatt miljø som delmål eller er ikke miljøprosjekter. Av prosjektene som er oppført med miljø som delmål er ifølge rapporten hele 60 prosent feilført; de har over hodet ikke noen miljøkomponent.

Fra smålån til høyspent. Organisasjonene bak rapporten gir en rekke eksempler på det de mener er feilføringer. Eksemplene spenner fra smålån til kvinnegrupper og humanitær overgangsstøtte til bygging av høyspentledninger og støtte til oljeutvinning. Blant eksemplene er:
• Utbygging av strømnettet i Tanzania - 12 millioner kroner i 2003. Ifølge rapporten ingen miljøkomponent.
• Høyspentlinje fra Zambia - 25 millioner kroner i 1999. Ifølge rapporten ingen miljøkomponent.
• Minerydding i Angola - 50 millioner kroner i 1999-2001. Ifølge rapporten ingen miljøkomponent.

Dobbel bokføring. - Dette er stikk i strid med det inntrykket norske myndigheter skaper av Norge som en miljø- og utviklingsvennlig nasjon. Nedprioriteringen av miljø er oppsiktsvekkende, og står i kontrast til Stortingets prioriteringer, sier Rasmus Hansson.
Regjeringen rapporterte i oktober i fjor at Norge bruker 1,26 milliarder kroner på miljørettet bistand. Allerede den gang var det ifølge rapporten klart at to tredeler, 800 millioner kroner, av denne bistanden ikke faller inn under Stortingets egne prioriteringer for miljøbistand. Riksrevisjonen har tidligere kritisert Utenriksdepartementet (UD) og Norad for å rapportere for dårlig om miljøbistand.
Rapporten fra WWF-Norge, Framtiden i våre hender og Utviklingsfondet hevder at norske myndigheter i tillegg driver dobbelt bokføring av miljøbistanden, og at de dermed ikke formidler et riktig bilde. Den dobbelte bokføringen foregår ved at ett og samme prosjekt for eksempel krysses av med fire forskjellige hovedmål i de fem såkalte «policy markers» eller overordnede målsettinger - miljø, kvinner, godt styresett/miljø, hiv/aids og forskning.
- Det at et prosjekt ikke ødelegger miljøet, gjør det ikke til et miljøprosjekt, sier rådgiver i miljø og utvikling, Anne Martinussen i WWF-Norge.
Ifølge Martinussen er overrapporteringen et grunnleggende systemproblem som mange i både UD og Norad er klar over, men som er vanskelig å korrigere. Et mulig grep ville være å kun rapportere miljøspesifikke tiltak som miljø, eller å følge rapporteringssystemet til OECD/DAC, der gjensidig utelukkende koder gjør at penger bare kan rapporteres én gang.