Norsk vareimport fra utviklingsland: David taper mot Goliat

HSH-sjefen viser blant annet til ulogiske regler om hvilke land som - i tollsammenheng - skal regnes som «de minst utviklede landene», og at det eksisterer stivbeinte regler om varenes opprinnelsesland.
Rykende fersk handelsstatistikk for utenrikshandelen i 2006 viser tydelig hvordan de minst utviklede landene (MUL), sliter med å få innpass på det norske markedet. Selv om det har skjedd en økning av importen av MUL-varer til Norge de to siste årene, er det ennå snakk om svært små beløp. Importen er liten til tross for at landene siden 1. januar 2002 har hatt toll- og kvotefri markedsadgang, og de taper voldsomt i kampen mot mellominntektsland som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika.

Bleke tall. Selv som råvareprodusenter når de fattigste landene i beste fall millionnivå, mens Kina, India, Brasil og Sør-Afrika selger for milliardbeløp.
Totalimporten av matvarer fra MUL i 2006 var på om lag 189 millioner kroner. Dette er en økning på 31 millioner kroner fra 2004 - men kjøttprodusenten Botswana står for 23 millioner kroner av denne. Til sammen var importen av matvarer fra Botswana (som i tollsammenheng fortsatt har MUL-status) på 68 millioner kroner i 2006.
MUL-landenes tall blekner imidlertid mot de store mellominntektslandene Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. I 2006 eksporterte disse fire landene til sammen de samme råvarene for totalt 1,4 milliarder kroner - en økning på over 400 millioner kroner fra 2004.

Økning for Botswana. Den varegruppen hvor MUL-landene i størst grad klarer å konkurrere med mellominntektslandene, er varer under kategorien «ikke-spiselige råvarer» (inkluderer blant annet varer som huder og skinn, oljefrø og oljeholdige frukter, rågummi, tømmer, papirmasse, animalske og vegetabilske råvarer).
Her var totalimporten fra MUL til Norge i 2006 på 2,9 milliarder kroner - en økning på 1,7 milliarder fra 2004. Men Botswana alene sto i fjor for 2,4 milliarder - en dobling fra 2004.
Samtidig solgte mellominntektslandet Brasil alene råvarer i samme kategori for 2,8 milliarder kroner - én milliard mer enn i 2004.
Handelsskjevheten fortsetter også når det gjelder kategorien drikkevarer og tobakk. Heller ikke her når en råvareprodusent som Malawi opp. I fjor eksporterte landet drikkevarer og tobakk for til sammen 921 000 kroner. Samme år solgte Sør-Afrika alene varer til Norge fra samme varegruppe for totalt 32 millioner kroner.

Storebror Kina. De grelleste forskjellene mellom MUL-land og de største mellominntektslandene finner en imidlertid for ferdigvarer. I 2006 eksporterte Kina alene ferdigvarer til Norge - blant annet klær og teknisk utstyr - for totalt 10,5 milliarder kroner. Det er en økning på hele 3,1 milliarder kroner fra 2004. Sammenlignet med Kina blir importen av ferdigvarer fra Brasil og Sør-Afrika også for småpenger - med henholdsvis 37 millioner kroner og 11 millioner kroner i 2006. Nærmeste konkurrent, India, må også nøye seg med 657 millioner kroner.
Til sammenligning eksporterte MUL-landene i 2006 ferdigvarer til Norge for 413 millioner kroner. Klesprodusenten Bangladesh alene sto for 402 av millionene.

Gjennomgå tollsatsene. Thomas Angell i HSH viser til hvordan blant annet de norske tollsatsene, som først og fremst skal beskytte norsk produksjon, i flere tilfeller virker tilfeldige og lite gjennomtenkte.
- Hvorfor er det 12,9 prosent tollsats for palmehjerter? Og mer kuriøst - hvorfor er tollen på herrepyjamaser 10,75 prosent, mens tollen på damepyjamaser kun er på 6,9 prosent? spør HSH-direktøren.
Han mener også at tollsatsene på en rekke landbruksvarer bør kunne settes ned - selv om en opprettholder kravet om å beskytte norsk landbruk.
Angell undrer seg også over at land som Kenya og Guatemala skal regnes som mellominntektsland - og dermed ikke får toll- og kvotefritak - mens for eksempel Tanzania regnes som et MUL-land.
- Norske myndigheter må gå gjennom denne grupperingen, og få flere land inn under MUL.

Opprinnelseskrav. Også opprinnelsesreglene bør etter Angells mening vurderes på nytt fordi de hindrer utviklingslandene i å få solgt varene tollfritt til Norge.
- Dersom råstoffet til for eksempel en fruktjuice kommer fra MUL-landet Uganda, men tappes i Nederland, så blir opprinnelseslandet Nederland og ikke Uganda. Endres opprinnelsesreglene, vil de fattigste utviklingslandene i større grad enn i dag få solgt varene sine.